– Den må du se, men jeg finner den ikke. Typisk meg, jeg glemmer hvor jeg legger ting. Men jeg har den garantert et sted, forsikrer Nico – som egentlig bærer navnet Nicolaus Magnus Widerberg.
Etter en times kombinert prat og jakt i atelieret hvor vi har vært både høyt og lavt, ser han endelig det han er på jakt etter.
Et krumspring
– I all verden, hvorfor har jeg plassert den der, undres Nico.
Dermed hopper han opp på kjøkkenbenken og strekker seg så lang han er mot en hylle høyt oppe på veggen. Når han er tilbake på gulvet med et krumspring har han en mimimodell av monumentet av De forente Nasjoners første generalsekretær som ble avduket av Kong Harald på Furuset i 1994.
– Det aller første utkastet. En bitteliten modell i plastelina, men det var begynnelsen på det etter hvert ganske store monumentet, smiler Nico.
Han var godt i gang med sin kunstneriske karriere og sto bak blant annet de fem figurene som henger i et av de gamle industrihallene til Aker mekaniske verksted på Aker brygge, da han vant konkurransen om Thor Heyerdahl-monumentet i Larvik som ble avduket av oppdageren selv på hans 75-års dag i 1989. Senere vant han konkurransen om Trygve Lie-statuen som står på Furuset og som ble avduket av Kong Harald i 1994.
Stor betydning
– Jeg vant alt av konkurranser på den tiden. Til slutt fikk jeg ikke lov til å være med lenger, humrer kunstneren som arbeider med skulptur i stein (blant annet granitt og diabas), bronse og glass, med oljemalerier og grafikk. Sentralt i hans kunst står avpersonifiserte menneskeframstillinger, hoder og torsoer.
– Men de to monumentene fikk stor betydning for meg. Thor Heyerdahl besøkte jeg flere ganger i Italia, sier Nico.
Han ser på veggen i atelieret hvor det henger et bilde av de to.
– Naturlig nok møtte jeg aldri Trygve Lie. Men kom her – jeg har hodet hans på loftet!
Trygves hode
På vei inn til et av de store atelierrommene passerer vi en truck.
– Jeg jobber noen ganger med skulpturer som veier opptil 40 tonn. Truck må man ha, poengterer Nico, før han klatrer opp på et halvåpent loft. Man kan ikke annet enn å følge etter.
– Der har du Trygves hode. Det er en prøvemodell i gips med samme størrelse som monumentet på Furuset. Ser du den lille mannen som står ved siden av og ser på?
Carl Joachim Hambro (blant annet stortingspresident)?
– Helt riktig. I et annet rom har jeg snart ferdigstilte byster av Thorvald og Jens Stoltenberg. Mye politikk i dette huset, slår Nico fast.
Forstå mannen
– Det var første gang jeg jobbet med gips. Hele det originale monumentet ble laget i en gipsform som senere ble støpt i bronse. Monumentet på Furuset ble imidlertid laget i en kombinasjon av bronse og stein til slutt. Bare sokkelen veier opp mot 10 tonn, forklarer Nico.
– Hvorfor ble monumentet slik det ble? Hvordan ville du fremstille ham?
– Jeg oppdaterte meg på hans historie og prøvde å forstå mannen og det han holdt på med som generalsekretær i De Forente Nasjoner – sette meg inn i hans situasjon. Jeg ville prøve å tolke et bilde av ham på min måte, samtidig som jeg ville sette mitt personlige uttrykk på verket – men det skulle også være enkelt.
På talerstolen
Jeg ville i tillegg skape et bilde av en opplevelse, et tidsøyeblikk i hans liv. Et monument knyttet til hans gjerning. Da fant jeg det naturlig å lage ham stående på talerstolen i FN hvor han har noe å formidle til en hel verden. Sokkeldelen av monumentet er ganske enkelt talerstolen i FN. Hodet laget jeg ut fra et bilde av ham. Det var også viktig å tenke på at dette er et monument hvor jeg inviterer inn allmenheten. Et kunstverk alle kan se, ikke bare for dem som går på museer. Noe som kan kommunisere med folk. Det liker jeg, forteller Nico.
– Jeg ser på Trygve hver eneste dag. Jeg har blitt glad i den statuen. Jeg har gått forbi ham de 30 årene han har stått her. Han er nesten som en nabo, humrer Tove Rørdam.
Lite aner hun at det er Nico Widerberg som står og titter på monumentet og blir overrasket når jeg forteller at det er han som har laget statuen.
– Så flink du er. Den er veldig fin, sier Tove.
– Takk skal du ha. Det setter jeg veldig pris på å få høre, sier Nico.
Et symbol
– Jeg husker at kongen var her på avdukingen, fortsetter Tove.
Jeg husker også at noen prøvde å ødelegge den, legger hun til.
Det var i 2006 statuen ble revet ned og det ble funnet brente bildekk rundt hodet.
«Jeg er sjokkert og veldig skuffet, men tror rett og slett det bare er pøbler med usedvanlig lav intelligens som kan gjøre noe sånt. Uansett er det ren vandalisme. Statuen er et symbol på en av de største personene som har kommet fra Groruddalen» – sa den gang BU-leder i Bydel Furuset, Leif Sommer.
«Trygve Lie har gjort en betydelig innsats for verdenssamfunnet, jeg synes det er hårreisende at disse gjerningsmennene ikke har forståelse for hva han har stått for», mente Jan Lillejord som representant for Foreningen Kunnskap og Kultur i Groruddalen.
– Man fant vel ut til slutt at det var rene pøbelstreker. Ganske enkelt hærverk uten mål og mening, sier Nico.
– Figuren klarte seg heldigvis bra, men sokkelen hadde såpass store skader at den måtte lages på ny, og den kom fort på plass.
Ta kontakt
Han går rundt monumentet som har navnet «Taleren» flere ganger. Titter på den fra flere vinkler, kjenner litt på den.
– Den betyr noe spesielt for meg. Jeg kjenner det hver gang jeg er her, selv om det ikke skjer så ofte, slår Nico fast.
Han mener det var et slags blomsterbed og en ring av brostein rundt sokkelen tidligere. Det kommer kanskje tilbake, for nå skal plassen oppgraderes. Buss og annen trafikk skal ikke lenger kjøre mellom plassen og det nye bydelshuset på Furuset. Nå skal park og grøntanlegg gå helt bort til bydelshuset.
– Hvis så er tilfelle får jeg håpe at de som skal utforme og ferdigstille dette tar kontakt med meg. Jeg vil svært gjerne hjelpe til i den prosessen. Det er faktisk viktig hvordan monumentet står plassert i forhold til omgivelsene.
I området
Når vi først er her på Furuset, skal vi ta en liten kjøretur i Trygve Lies fotspor?
– Svært gjerne. Jeg vet at han vokste opp i området, men har ikke sett stedene som er mest knyttet til ham, sier Nico.
Dermed besøker vi både huset han vokste opp i som ligger i krysset Grorudveien/Bekkenstenveien, samt huset han fikk bygd og bodde i et par tiår der hvor Grorudveien svinger seg inn på gamle Furuset. Vi var også innom graven og endte turen i selve avishuset hvor et portrett av Trygve Lie har hengt på veggen i mange år.
– Det er første gang jeg har vært på disse stedene. Jeg setter veldig pris på å ha sett det. Nå har jeg fått stor forståelse for hvor viktig Trygve Lie er historisk sett også for Groruddalen.
Etter at artikkelen hadde stått på trykk i juleavisen, fikk vi en telefon fra Nico som hadde funnet frem noen bilder som ble tatt av han under arbeidet med monumentet i 1993 – som dere ser under her!