Gamle faner hang i ribbeveggene. Likeså turndrakter som bar tydelig preg på at utøverne som brukte disse i sin tid har lagt opp karrieren for flere tiår siden. Med andre ord var det som seg hør og bør en historisk ramme rundt feiringen av en idrettsklubb som har nådd imponerende 100 år.

En 100-årshistorie som styremedlem Gei Markussen kunne fortelle gjennom en rekke viktige høydepunkter som har funnet sted siden etableringen i 1924. Men samtidig en 100-års fest med mål om å presentere klubben av i dag og de tilbud som finnes for alle som bor i nærområdet.

Dagens lavterskeltilbud

Klubben har alltid skapt et samlingspunkt for både unge og gamle i lokalmiljøet. Fra en tid hvor det var mest konkurranserettet virksomhet med utøvere innen turn og rytmisk sportsgymnastikk som gjorde seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt, til dagens lavterskeltilbud hvor det fokuseres mest på gymnastikk og lek, aerobic, ballspill, allidrett, samt mer grunnleggende turn. Klubbens instruktører setter opp unike ukentlige programmer, og relativt små gruppestørrelser gjør at de kan ta godt vare på alle og enhver.

Rimelig tilbud

– Det legges vekt på at alle skal føle seg velkommen og ikke minst muligheten for at forelder og barn kan trene sammen. Klubben sørger for at økonomiske barrierer holdes så lave som mulig slik at de som ikke har økonomi til dyre aktiviteter alltid vil finne et trygt og rimelig tilbud, slo leder Jorun Gusland Hansen fast i sin velkomsttale.

Dermed var feiringen i gang. Vivo Brass ad Libitum, som har sin base på Tonsenhagen, stilte opp for sine spreke naboer og holdt en minikonsert mens publikum satt på tribunen og koste seg med marsinpankake og boller som gikk ned på høykant.

Det var også ansiktsmaling og ballongkunst for de minste – og selvfølgelig en flott oppvisning fra foreningens dyktige turnere. Her var det hopp og sprett og luftige svev om hverandre til stor applaus. Men denne dagen var det mulighet for alle til å slå seg løs og boltre seg i flerbrukshallen. Da alt det seremonielle var ferdig, ble det åpen hall hvor barna kunne delta med sine foreldre.

Ulende sirener

En som var til stede med moren sin var Hanna fra Manglerud politistasjon.
– Fordi mamma sitter i styret og fristet meg med marsipankake. Jeg er akkurat nå ute på patrulje med en kollega – men ikke fortell det til noen, smiler hun.
Skulle det imidlertid ha oppstått en situasjon, kan du være sikker på at de hadde vært av gårde med ulende sirener før hun hadde rukket en eneste marsipankakebit!

Men hun fikk i seg sin kakebit før det bar av gårde igjen. Mens hun koste seg med godsakene kunne hun fortelle at hun i 2010 jobbet en uke i Akers Avis Groruddalen som journalist da hun var på utplassering. Noen turner ble hun aldri, men hun spilte tidligere for Greis damelag i fotball!

– Jeg kjenner selvsagt godt til Ares Turnforening og hvilken betydning klubben har for lokalmiljøet. Og så skal jeg ta på meg «politimaska» i noen sekunder og slå fast viktigheten av at barn og ungdom har et slikt tilbud i trygge og gode rammmer – det skal man aldri ta for gitt, sier Hanna!

EN SPREK HJØRNESTEIN I LOKALSAMFUNNET GJENNOM 100 ÅR

Da Ares Turnforening ble stiftet 26. september 1924 var idrettsbevegelsen todelt i en borgerlig og en politisk arbeideridrett. Det var forsvarsdepartementet som da organiserte idretten
gjennom «Landsforbundet for idrett». Men den var lite tilgjengelig for arbeidere med lange arbeidsdager.

I 1919 ble åttetimers dag og 48 timers uke vedtatt av Stortinget. Idrettspolitiske krefter med blant andre Einar Gerhardsen, Trygve Lie og ikke minst Rolf Hofmo startet da «Arbeidernes Idrettsopposisjon». Fagforeningene startet Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) i 1924, en bevegelse som fikk grobunn med mottoet: Frihet – Kultur – Sundhet og idrett for alle.

De tre ordene som også står skrevet på Ares Turnforenings første fane.

Da Ares Turnforening ble stiftet på AIF-kontoret i Chr. Augustgate 5 – som Arbeidernes Turnforening, ble Einar Guldbrandsen første formann. Første trening var på Vaterland skole for foreningens da syv medlemmer, men det økte raskt til 40 under kyndig ledelse av Alf Hofgård og Martin Olsen. Foreningen manglet alt av utstyr, og de som hadde råd betalte fem øre pr. trening – senere økt til 10 øre. Det første turnapparatet klubben fikk var en svingstang. En gave gitt av lærer Olaf Thorsen på Ruseløkka skole.

I 1925 ble det første damepartiet startet av frøken Solveig Gjerstad med Sigurd Dahl som instruktør. Først på Vaterland skole, siden Ruseløkka skole. Da var det rundt 30 dame- og drøyt 120 herreturnere i foreningen. Klubben deltok tidlig i nasjonale og internasjonale konkurranser. Den var også dyktig på trenerutdanning, spesielt for damer med Anna Andersen og Solveig Gjerstad i spissen. Klubbens storturner Martin Olsen tok også trenerutdanning i tillegg til å konkurrere både hjemme og i utlandet. Damepartiet flyttet til Sagene skole, mens herrene trente på Vaterland og Bjølsen skole.

Klubben opprettet også en svømme- og friidrettsgruppe samt et hytteutvalg. I 1933 foregikk de fleste aktiviteter på Møllergata og Hersleb skole. I 1934 hadde foreningen 588 medlemmer. ATFs turnere ble flere ganger arbeiderturnmestere. Et høydepunkt var da klubbens jenter og gutter gikk først i paraden som marsjerte til Dælenenga idrettsplass, hvor arbeideridrettslagene hadde oppvisning i forbindelse med at AIF i 1934 feiret sitt 10-årsjubileum.

I 1934 kjøpte klubben tomt på Ørfiske i Nordmarka til 5000 kroner. Der ble hytta Gjømsle bygd på dugnad. Det ble arrangert skirenn, turnleir, sosiale sammenkomster og instruktørkursing. I 1943 lå flere menn i dekning der før de tok seg over til Bjørnsjøen og videre med fly til England. Under de fem krigsårene ble det et kjært samlingssted med et besøk av mer enn 1700 personer.

De borgerlige og arbeideridrettslagene ble i 1940 tvunget sammen til Norges Idrettsforbund, som et nazistisk prosjekt under ledelse av Nasjonal Samlings Axel Stang. ATFs medlemmer ble kastet ut fra Møllergata skole av Hirden. Styret gjemte bort verdier og dokumentasjon. Etter krigen ble aktivitetene gjenopptatt på Møllergata skole under ledelse av Anna Andersen og Martin Olsen.

Til Årvoll

I 1946 ble all idrett samlet i Norges Idrettsforbund. Da kom også forslaget om navnebytte i ATF
opp, men det  ble ikke endret til Ares før i 1962. (krigsguden i Gresk mytologi, sønn av Zeus og Hera, Afrodites elsker). Samme år ble det meste av driften flyttet til Årvoll hvor nye partier ble startet. Guttene trente til å begynne med i Sporveiens gymsal på Grefsen, og medlemstallene økte til 800 og videre til hele 1200 da Ares utvidet med treninger også i Linderudhallen, på Grefsen barneskole og gymnas, samt Tonsenhagen skole på 1970-tallet. Konkurranseturnere trente fortsatt på Møllergata skole, senere i Linderudhallen og på Idrettshøyskolen. Da satsingen på Rytmisk sportsgymnastikk (RS) ble en realitet midt på 1970-tallet, foregikk også mye av den treningen på Idrettshøyskolen.

En betydelig person i denne perioden var æresmedlem Trygve Andersen som var formann og med i styret i Ares fra 1972 til ut på 2000 tallet.

Ares har arrangert flere pokalkonkurranser i rytmisk sportsgymnastikk, samt kretsturnstevner og NM både i 1984 og 1988. RS-jentene Anne Langmoen, Britt Vassdal og Line Gudahl tok individuelle NM-medaljer. Anne og Britt deltok i EM 1982, mens Britt og Line deltok i EM 1984.

Etter hvert la RS-satsingen for stort beslag på klubbens ressurser, og man gikk over til å bli en bydelsklubb. Det samme gjaldt turn hvor dagens krav til utstyr krever spesialhaller og ekstremt kvalifiserte trenere. Etter å ha brukt spesialhallen til Oslo Turnforening på Hasle og den gjenåpnede turnhallen i Pilestredet, trenes det i dag i flerbrukshallen på Årvoll og på Tonsenhagen skole. Ares Turnforening har de siste årene hatt rundt 250 medlemmer.

Klubben håper i framtida at de ikke igjen får en delt idrett hvor de som har «råd til det» kan drive videre, mens mange blir stående på sidelinja uten tilbud. Svært mange lag er drevet på frivillig basis og må dra store veksler på de voksne! Ofte er det de samme som går igjen – det være seg verv på skole, i borettslag, organisasjoner, idrettslag og på dugnader. Slik også i ATF. Trofaste ildsjeler har i mange år både vært instruktører, styremedlemmer, stevnearrangører og deltakere. Det sittende styret har mer eller mindre styrt skuta de siste 20 årene.

Men klubben ser positivt på framtida og satser på at ungdommen tar opp stafettpinnen slik at alle  kan ha glede av trening og fellesskapet i Ares Tunforening inn i et nytt hundreår.

Kilde: Fra Geir Markussens historiske presentasjon av Ares Turnforening