Men la oss begynne med slutten for en gang skyld – årets frimerke som kom i forbindelse med Raumabanens 100-årsjubileum.

Postens Frimerketjeneste holder til på Ulven i Groruddalen. Rolf E. Torbo fra Høybråten og undertegnede stakk innom frimerkedirektør Halvor Fasting for å ta en nærmere titt på Raumabanen-frimerket – og selvsagt også gå til innkjøp av det – da vi begge to er frimerkesamlere, men også i høyeste grad store togentusiaster.

Frimerket viser et tog som kjører over Kylling bru.

Samlere av tog/jernbane er det svært mange av, helt siden det første frimerket med et tog-motiv ble gitt ut i Canada i 1860 (et frimerke gitt ut i provinsen New Brunswick). Totalt har det blitt gitt ut nesten 27.000 frimerker med temaer tog/jernbane.

Egen jubileumsferd

Raumabane-frimerket ble markert med en egen jubileumsferd fra Dombås til Åndalsnes.
– Siden Raumabanen er kjent som en av verdens aller vakreste togreiser og siden 1924 har vært et viktig knutepunkt for både gods- og persontrafikk – og nå også kjent som et av Norges absolutte høydepunkter for utenlandske turister, måtte selvsagt 100-årsjubileet markeres av Posten, sier frimerkedirektør Halvor.

Majestetiske fjell

Raumabanen strekker seg 114 kilometer mellom Dombås og Åndalsnes og er kjent for en av Europas og verdens mest naturskjønne togreiser hvor passasjerene får oppleve majestetiske fjell, frodige daler og ikoniske landemerker som Trollveggen, Romsdalshorn, Vermafossen og Kylling bru. Frimerket – som viser et tog på Kylling bru – er en hyllest til ikke bare Raumabanen, men også Norges rike kultur- og naturarv og en anerkjennelse av den store betydningen banen har hatt for norsk infrastruktur og turisme, samt å feire banens 100 år med drift, påpeker Halvor.

300-årsjubileum

Det aller første norske frimerket som har et motiv med tog på kom i april 1947. Da ga posten ut en serie med 11 frimerker for å markere Postverkets 300-årsjubileum. Det var flere personer og hendelser som Posten fremhevet ved denne anledningen, som for eksempel Christian Magnus Falsen, Cleng Peerson, sluppen Restauration som var det første norske emigrantskipet til Amerika, Constitution, det første norske dampskipet, Svend Foyn, Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, samt polarskipet Fram, Kong Haakon og Dronning Maud. Frimerket som markerer Hovedbanens åpning i 1854 var i celebert selskap.

Historiske hendelser

Posten har vært rause overfor jernbanen i Norge når det gjelder å markere historiske hendelser – og naturlig nok har det for det meste skjedd i anledning jubileer. Da NSB fylte 100 år i 1954 ble det utgitt tre frimerker. Det ene med et bilde av et dieselekspresstog med fjell i bakgrunnen og et annet med et bilde av lokomotivfører Kristian Alfred Andersen som lener seg ut av vinduet i førervognen.

Avisens nedslagsfelt

Det tredje er undertegnedes helt spesielle favoritt blant norske frimerker. Det viser togtransport med tømmer, mens en plankekjører med hest titter på og skjønner at hans arbeid nå er en saga blott – toget har overtatt. Det var som alle vet gjennom Groruddalen (som først fikk sitt stedsnavn tidlig på 1960-tallet da redaktør Hjalmar Kielland i Akers Avis ville ha et navn som mer viste avisens nedslagsfelt – og dermed la til Groruddalen i avisnavnet) at Hovedbanen tøffet av gårde mot sin ferd til Eidsvold. Stasjoner som Bryn, Alna og Grorud ble således blant de første i landet.

For øvrig var det Wilhelm von Hanno – som designet posthornfrimerket i 1871 (som fremdeles utvikles og benyttes og således er den frimerkeserien i verden som har vært lengst i bruk) – som  sammen med Heinrich Ernst Schirmer tegnet stasjonsbygget på Grorud som stod ferdig i 1854, men som brant ned i 1865.

Industriell revolusjon

Men tilbake til selve frimerkemotivet. Kjøring av planker/tømmer med hestetransport fra sagbrukene/møllene ved Sagelva/Strømmen, som fikk brakt tømmeret opp fra Glomma via deltaområdet ved Fetsund/Lillestrøm Øyeren/Nitelva, var en viktig arbeidsplass og inntektskilde for svært mange. Det forsvant umiddelbart med jernbanenes ankomst. Så dette er et frimerke som enkelt viser en industriell revolusjon i Groruddalen.

Gamle tegninger

Det var også fra Strømmen stasjon og ned til sagene ved Sagelva at landets første industrisidejernbane ble anlagt i 1853 – og var således i drift ett år før Hovedbanen. Sagelvas Venner åpnet tidligere i år et monument over Strømmen sidebane som inkluderer en viadukt bygget etter gamle tegninger signert Robert Stephenson. På viadukten er det en gammel skinnegang med to godsvogner, en åpen flatvogn for tømmer-transport fra 1932 og en lukket godsvogn bygget på Strømmens værksted i 1922.

Dovre stasjon

Posten var på alerten også i forbindelse med at jernbanen i Norge hadde sitt 150-årsjubileum i 2004. Da ble det gitt ut fire frimerker. Det ene med et motiv fra Koppang stasjon med lokomotiv type XVII nr. 27 etter er foto fra cirka 1903-08. Bakgrunns-motivet er høstrute fra 1879 for Røros-jernbanen. Det andre viser Dovre stasjon etter et foto cirka 1903-08. Det tredje er Flatmark stoppested på Raumabanen med diesellokomotiv Di 3.619 etter et foto cirka 1960-tallet – og med Kylling bru tegnet inn i bakgrunnen. Det fjerde frimerket viser Flytoget.

«Dovregubben»

Posten har også fått med seg jubileumsår for enkelte jernbaner. Bergensbanens 100-årsjubileum 2009 resulterte i to frimerker. Det ene motivet med et togsett ved Stanghelle stasjon og et med et bilde av et tog på vei ut av tunnelen ved Finse stasjon. Frimerkene var for øvrig to av seks frimerker utgitt i april 2009 i en serie av turistmerker.

Og selvsagt gikk heller ikke Dovrebanens eget 100-årsjubileum i 2021 unna Postens frimerkeøyne. Det ene frimerket viser «Dovregubben» på Hjerkinn stasjon og det andre et tog med elektrisk lokomotiv EL 14 foran Snøhetta på Dovrefjell.

Blitt hedret

I 1896 åpnet både Setesdalsbanen og Urskog-Hølandsbanen («Tertitten»). 100 år senere var posten selvfølgelig oppmerksom på jubileene, og siden juni 1996 har også disse to jernbanene kunnet skryte av at de har blitt hedret med frimerker. Begge med motiver bestående av damplokomotiv og vogner.

Thamshavnbanen så dagens lys i 1908 og ble også beæret med et eget frimerke i anledning sitt 100-årsjubileum i 2008. Det var et av fire frimerker som ble utgitt under vignetten kommunikasjonsjubileer. Også DS Børøysund, DS Oster og Norges første bilrute fikk sitt frimerke.

Elektrisk sporvei

Kylling bru på Raumabanen kom på frimerke allerede i 1979, men det var i forbindelse med tre frimerker som viste norsk ingeniørkunst. De to andre viser Vessingsjø dam i Nea i Sør-Trøndelag og Statfjord A-plattformen i Nordsjøen. Kylling bru er også tegnet inn i det ene jubileumsfrimerket for 150-års jubileet til jernbanen i 2004.

Verdens nordligste

Det er ikke bare tog på skinner som Posten har markert med frimerkeutgivelser. Taubaner og trikker har også fått sine utgivelser. Fløibanen i Bergen kom på to frimerker i forbindelse med 100-årsjubileet i 2018, men var også på et frimerke i 1994 som ett av tre turistfrimerker det året. Samme året ga posten ut to frimerker i forbindelse med at elektrisk sporvei kunne se tilbake på 100 års historie.

Kardemomme by

Samtidig med årets utgivelser av Raumabane-jubileet, har posten også utgitt et frimerke for å markere 100-årsjubileet til Gråkallbanen i Trondheim som etter at trikkelinjen i Arkhangelsk ble nedlagt i 2004 nå kan titulere seg som verdens nordligste trikkelinje.

 Og jammen har ikke trikken i Torbjørn Egners Kardemomme by også fått sitt frimerke!

Dessuten var det et tog på frimerket som markerte 100-årsjubileet for Rutebok for Norge i 1969 – sammen med en buss, et skip og et fly.

Sentralt element

Postekspedisjoner på jernbanen ble en realitet ikke lenge etter togets introduksjon i Norge. Særlig fra 1880- og 1890-årene kom utbyggingen av jernbanenettet til å bety mye for regulariteten og hyppigheten i landets posttransport. Behandlingen av posten om bord på jernbanevogner er et sentralt element i moderniseringsprosessen av landets postdistribusjon på den tiden. Et viktig trekk var at poståpneriene ble flyttet til jernbanestasjonene – en ordning som varte til etter andre verdenskrig de fleste steder i landet.

Det er imidlertid en helt annen historie. Men vi kan avslutte med å nevne at det i 1996 ble gitt ut en serie på åtte frimerker i anledning Postens 350-årsjubileum, hvor et av motivene (postføring med tog) viser postsekker som lempes inn på et tog på gamle Østbanen i Oslo en gang på 1950-tallet.