Jing Liu titter ut fra det kombinerte verkstedet og oppholdsrommet i den gamle delen av Kuching. Et typisk gammelt varehus som fremdeles preger dette området av byen, hvor generasjoner har drevet sine virksomheter på gateplan, mens de private rommene befinner seg i etasjene over – for det meste familier med kinesisk herkomst.
Elsker katter
Mannen Chang slapper av i en stol med en kaffekopp. Andre stoler er okkupert av katter.
– Vi har ni av dem smiler Jing.
Hun smiler enda bredere når jeg svarer tilbake at jeg selv har 11 katter hjemme. Det kommer ikke som noen overraskelse på henne. Malaysere elsker katter. En av våre naboer en halv times kjøretur fra Kuala Lumpur har over 40! Det gamle ekteparet har gjort hele husets uteareal om til en kattefarm. Kommer de over en husløs katt tar de den med seg hjem!
ELSKER KATTER: Ekteparet Chang og Jing Liu selger litt av hvert i sitt varehus i den gamle delen av Kuching, hvor de også bor. Ser du nøye etter finner du fem av deres ni katter på bildet. FOTO: Rolf E. Wulff
Høy status
Det har også en sammenheng med at Malaysia er et islamsk land (63 prosent av befolkningen – men med rundt 21 prosent kinesere og seks prosent indere blant innbyggerne) med rom for alle i fred og harmoni. Islam er en kattevennlig religion, og Muhammed selv gjorde det forbudt å skade eller drepe katter.
Generelt sett har katter en høy status over hele Asia.
UADSKILLIGE BRØDRE: Cloud (f. v.), Boots og Goldie har holdt sammen hele livet og har nå nådd den anstendige alderen av 12 år. Tre av elleve katter i heimen til undertegnede. FOTO: Rolf E. Wulff
Gigantisk statue
Vandrende forbi de gamle kinesiske varehusene som ligger langsmed elva som renner gjennom Kuching er det ikke bare katter i hus, hjem og på gatene – du finner også mange veggmalerier. Flere restauranter har katt i navnet og selvsagt bugner det av kattesouvenirer. For ikke å snakke om kattestatuer. Midt i byens byens mest travle rundkjøring som er omkranset av store internasjonale hoteller, står en gigantisk statue av en kattefamilie. Det er det mest fotograferte «monumentet» i Sarawak.
LETT SYNLIG: Ingen som besøker Kuching kan unngå å støte på denne kattefamilien. FOTO: Rolf E. Wulff
På den andre siden av elven ligger det en annen type historie enn den man finner der «hvermansen» bor. Der holder Yang di-Pertua Negeri of Sarawak (guvernøren av Sarawak som er det seremonielle overhode for staten) til i palassbygget som ble bygget i 1870 av Charles Brooke, nevøen til James Brooke.
God fot
Fra 1600-tallet regjerte det bruneiske sultanatet over Sarawak og hovedstaden Kuching. Men da sultanen fikk problemer med de lokale stammebefolkningene, fikk han rundt 1841 hjelp av den britiske eventyreren James Brooke til å bekjempe dem. Som takk fikk Brooke Kuching og Sarawak som gave av sultanen. Brooke kom senere på god fot med stammene og fikk dem med på sin side. Fra da blomstret og utviklet Kuching seg, og Brooke regjerte etter hvert hele Sarawak.
JAMES BROOKE: Den første hvite Raja av Sarawak. Foto: Wikipedia
Få kamper
Charles Brooke overtok etter sin onkels død i 1868, og etter at olje ble oppdaget i området blomstret økonomien videre. I 1939 var det hans sønn Charles Vyner Brooke sin tur til å overta. Disse tre «Brookene» hadde alle tittelen Rajah of Sarawak og er kjent som «de hvite rajaer». Under andre verdenskrig ble Kuching okkupert av Japan, men det var få kamper og byen holdt seg intakt. I 1946 overlot Brooke Kuching og Sarawak til britene, og by og land ble en kronkoloni frem til 1963, da både Sarawak og Sabah på Borneo ble provinser i den malaysiske føderasjonen, seks år etter Malaysias uavhengighet fra Storbritannia i 1957. Sarawak ble for øvrig bosatt allerede for rundt 40.000 år siden.
MAJESTETISK BYGG: Palasset som ble bygget etter ordre fra Charles Brooke i 1870. FOTO: Rolf E. Wulff
Gamle forsvarsfortet
Du kan vandre over elva på den 335 meter lange Darul Hana Bridge som er formet som en S – myntet på den første bokstaven i Sarawak. Den gir god utsikt mot palasset og det ganske ferske parlamentsbygget. På denne siden av elva ligger også det gamle forsvarsfortet Fort Margherita, også det bygget av Charles Brooke, som i dag huser Brooke-galleriet som blant annet inneholder sjeldne eiendeler fra Brooke-familien. Ellers er det et utall av severdigheter og museer i Kuching som forteller den fargerike historien om byen og områdene rundt.
S-FORMET: Darul Hana Broen slynger seg som en stor S over Sarawakelven. FOTO: Rolf E. Wulff
En kattekropp
Men for en katteelsker som undertegnede var det først og fremst kattemuseet som sto på programmet denne gangen – 22 år etter at undertegnede besøkte Kuching første gang. Det ligger i første etasje i en stor konferansebygning på den lille «fjelltoppen» Bukit Siol – 60 m o h. rett utenfor Kuching, kun et steinkast fra det fantastiske Sarawak Cultural Village. Inngangen går selvsagt gjennom en kattekropp.
KATTAKTIG ÅRNING: Inngangen til kattemuseet i Sarawak går ganske enkelt gjennom en katt. FOTO: Rolf E. Wulff
Unike plass
Museet ble etablert i 1993 og består av fire gallerier med rundt 4000 kattegjenstander – inkludert en mumifisert katt fra antikkens Egypt og fem arter av villkatter funnet på Borneo. Mange av gjenstandene har blitt hentet fra Nasjonalmuseet i Kuala Lumpur, da man ville gjøre dette museet så unikt som mulig.
4000 GJENSTANDER: Det tar sin tid hvis man vil beskue de rundt 4000 kattegjenstandene som finnes i kattemuseet i Kuching. FOTO: Rolf E. Wulff
Men her finnes fotografier, film og musikalplakater, malerier, kunstverk, frimerker, katter i reklamebruk, historisk kjente katteelskere, tegneseriekatter og flere tusen kattefigurer i alle mulige varianter og materialer. Og selvsagt katteslektens egen utvikling – og ikke minst kattens unike plass i historien. Her har fantasien fått fritt spillerom. Det hele til den enorme inngangsbilletten pålydende tre kroner – inkludert en kattenøkkelring! Det er ganske enkelt et helt fantastisk museum. Ikke rart at det er et av de mest besøkte museene i Malaysia.
DYRE KATTER: Kattefigurer laget av kinesisk porselen – garantert ikke av den billige sorten. FOTO: Rolf E. Wulff
Og hva annet fant man på dashbordet i drosjen tilbake fra museet – selvsagt en liten minikatt!
Og for virkelig å avrunde besøket i Kuching ble det en fortreffelig middag på en restaurant oppkalt etter James Brooke, hvis hage utenfor var full av statuer – av katter!
Selv søppelkassene på den to kilometer lange esplanaden langs Sarawakelvens bredde er formet som en katt!
OVER ALT: Kattemotiver finner du malt på vegger over hele Kuching. FOTO: Rolf E. Wulff
KATTENS OPPRINNELSE
I Norske hjem bor det ca 750.000 katter, og katten er det vanligste familiedyret i Norge.
Til sammenligning finnes det ca. 560.000 hunder.
Cirka 10.000 år før vår tidsregning begynte mennesker å dyrke korn, og åkre og kornlagre tiltrakk seg store mengder med rotter og mus. Et kornlager fullt av smågnagere var et paradis for katter, og det tok nok ikke lang tid før bøndene så nytten av kattenes formidable jaktinstinkter. De første kattene som levde sammen med menneskene var antagelig ikke kjæledyr, men ble raskt tamme nok til at de foretrakk å holde seg i nærheten av mennesker og den enkle tilgangen på mat deres kornlagre representerte.
KATTEMUSEET I KUCHING. FOTO: Rolf E. Wulff
Nyere forskning viser at tamkatten slik vi kjenner den i dag oppsto i gamle Egypt og sørvest-Asia. Deres stamfar er den afrikanske villkatten, Felis Silvestris.
Disse tidligste tamkattene fulgte med når bøndene flyttet på seg, og via de gamle handelsrutene ble katter spredt over store deler av verden. Katten er antagelig verdens mest utbredte kjæledyr.
At menneskene knyttet sterke bånd til kattene allerede tidlig i vår sameksistens, finnes det mange eksempler på. De fleste kjenner nok til den egyptiske gudinnen Bast/Bastet som ble avbildet som halvt kvinne og halvt katt, og de utallige kattemumiene som har blitt funnet i Egypt.
LUR KATT: Denne katten vet at det blir en godbit hvis den venter utenfor inngangen til denne kafeteriaen. FOTO: Rolf E. Wulff
I Japan var det kattenes jobb å vokte buddhistiske skrifter som ble transportert via skip fra Kina, og de ble raskt populære i figurer i både eventyr og skrekkhistorier.
I middelalderens Europa ble kattene demonisert og sett på som forbundsfeller med hekser og djevelen selv, og mange ble drept i et forsøk på å hindre spredningen av «ondskap».
KATTESTATUER LANGS SARAWAKELVEN. FOTO: Rolf E. Wulff
Amerikanske forskere har forsøkt å kartlegge kattens gener for å finne svar på hvordan de endte opp i et så nært forhold til oss mennesker, og de har funnet en spesiell endring i genene som kobles til søken etter fortjeneste og belønning. Dette støtter teorien om at kattene har blitt tamme fordi mennesker gav dem mat og oppmerksomhet. De temmet seg altså egentlig selv og til egen fordel.
Kilder: International Cat Care, Mattilsynet, Forskning.no, Smithsonian Magazine, NTB, Catster