Det betyr ikke at det ikke var skremmende å befinne seg midt mellom supermaktene under den kalde krigen. Vi glemmer heller ikke at norske soldater har vært kalt ut til tjeneste under både invasjoner, fredsbevarende oppdrag og alt midt imellom.
Men lytter man til de stadig færre tidsvitnene som opplevde den tyske okkupasjonen fra 1940-45 på kroppen, så er det ingenting som kan sammenlignes med den usikkerheten, frykten og sinnet.
I dag er det 80 år siden Norge igjen ble et fritt land. Den friheten har de fleste av oss vokst opp med, og etter hvert tatt mer og mer for gitt.
Nesten hvert eneste år, både 9. april og 8. mai, snakkes det om «aldri mer» og at det er «viktigere enn noen gang» å huske historien, å lytte til dem som opplevde både invasjon og okkupasjon. Det er kanskje uunngåelig at det hele kan høres litt klisjéfylt ut. Men den tryggheten de fleste av oss har tatt for gitt er verken noen naturlov eller noen garanti.
Med europeisk samarbeid og NATO som de store sikringstiltakene har en gjentakelse av 1940 bare virket fjernere og fjernere. Siden jernteppet falt har det virket enda tryggere, og eventuelle autoritære statsledere med aggressive ekspansjonsønsker har blitt holdt nede – først og fremst gjennom økonomiske virkemidler, og militær innsats der man har blitt enig om at det har vært nødvendig.
Endringen har vært gradvis. Som den gjerne er. Med etterpåklokskapens briller er det alltid vanskelig å forstå hvordan statsledere som Hitler og Mussoulini kom til makten. Men det begynte jo ikke med stormannsgalskap og terrorvelde. Det begynner med å sikre seg makt, og så en gradvis erosjon av demokratiet. Hvor lenge har Putin styrt Russland nå, og hvordan så lovverket ut da han tok over? Hvor problematisk er det at Trump snakker om en tredje periode i Det hvite hus? Det er et stykke derfra til fiendtlige bombefly over Groruddalen, men det tok seks år fra Hitler ble demokratisk valgt til han invaderte Polen og Østerrike.
For vi må ikke glemme at et av våre naboland har invadert sin nabo. Eller at vår trygghetsgaranti siden 1945 stadig trekker seg ut av flere og flere internasjonale avtaler.
Det er faktisk viktigere enn noen gang å huske på hva som skjedde for 85 år siden. Og markere alle ofrene som ble gjort for at vi igjen ble fri fem år senere. Klisjeer er klisjeer av en grunn – det har kanskje aldri vært viktigere å være våken enn nå.