Noen kastet blikket mot hovedstadsområdet. Her var det fremdeles noe som het Aker mek, Nyland mek, Spigerverket, en småby vokste seg etter hvert til en storby, Aker-området rundt Oslo inngikk spleiselag med byen, og plutselig var oppgavene formidable. Hvor skulle alle disse menneskene bo, de tusener som strømmet til området. Tomter skulle reguleres og all infrastruktur på plass.
Stor folkevandring
Den harde bykjernen lå der, bak festningen på Akerneset, en bybebyggelse som også hadde tatt utkantområder i besittelse. Det var l. januar 1948 bystyre og et stortingsflertall sa ja til en felles fremtid. Midt under perioden av den største folkeforflytning i Norge i moderne tid.
Groruddalen lå der i all sin jomfruelighet moden for å ta imot de nye beboere. Andre omegnsstrøk på vest- og sydsiden av byen hadde fått forstadsbaner med bebyggelse rundt stasjonsområder. Dalføret her ute i nord-øst hadde ganske visst fått jernbane, men først og fremst til å frakte tømmer, ellers levde man som i en boble av følelsen å være en transportetappe mellom byen og opplandene.
Gjennom lokalavisen får man en unik kontakt med stedets historie, og kunnskap om hvorfor fellesskapsfølelsen står så sterkt her i Groruddalen.
Mangel på boligtomter
Tomtene var det det politiske flertallet rundt boligrådmann Trygve Nilsen som hadde hånd om, det var lite rom for andre aktører, og de statlige myndigheter la planer om en boligbygging som på langt nær nådde de mål som var satt.
Etter hvert som grepet rundt tomtene ble løsere, fikk vi en eventyrlig vekst.
Etter uro og skuffelse, meldte private utbyggere seg, og vi fikk bysamfunn forenet i et fellesskap med sjeldne kvaliteter. Utfordringer har ligget der, og de er der fremdeles, men gjennom det fellesskap som er etablert finner en løsninger.
Lokal storbyavis
Det begynte som en velavis. Det var i 1928 avisen ble startet som et fellesorgan for vellene i området. Den var på plass da den trengtes som mest, da den store innvandringen tok til. Det var langt ned til rådhuset, administrasjonen i byen var ikke tilpasset en slik utvikling.
Det var umulig for byens rådmenn å legge til rette for de mange behov som meldte seg. Avisen ble bindeleddet mellom byens ledelse og beboerne, og etter hvert tok avisen selvstendige grep for å etablere lokale vel- og kulturorganer.
Senere vet vi at byen fikk sin bydelsutvalgsordning, hvor en rekke oppgaver ble lagt nær beboerne. Det førte til et godt samarbeid mellom det lokale bydelsutvalg og den lokale avis.
Avisen lanserte Groruddalen som et fellesbegrep. Navnet Groruddalen fremkom som et naturlig valg i et dalføre hvor Grorud var et «bærende» navn, og dette fellesbegrepet ga de mange stasjons- og utbyggingsområder en følelse av et samlende fellesskap og en god identitetsfølelse.
Lokalavisen som har utviklet seg til en lokal storbyavis med utgivelse onsdag og fredag, har også satset på internett, nær-tv og nær-radio, alt under «fellesparaplyen» Groruddalen.
Mediehuset i Groruddalen står sterkt, og avisen har nådd et opplag som gjør den til en av de største ikke-daglige aviser i Norge. Redaktør siden 1958 har vært Hjalmar Kielland.
– – –
Bestill abonnement på avisen!
Abonnement kun kr. 1160,- for et helt år. Det inkluderer tilgang til nettavisen og eAvisen. Bestill tilgang her.
Lokalavisen er den felles plattformen hvor alle kan møtes – i glede og sorg, diskusjon og fest – i alle livets faser.