Det er litt spesielt å være vitne til den åpenbare forskjellen i virkelighetsforståelse mellom naboene og departementet i denne saken.
Forslaget om at man får en skatepark og pene grøntområder ble møtt med forvirring – «vi har jo et grøntområde. Det er jo det vi vil beholde!».
Det er også litt fascinerende å se hvordan høyrehånda ignorerer hva venstrehånda har gjort. Groruddalssatsinga har gjort veldig mye for å legge til rette for gode møteplasser og aktive nærmiljøer.
Og groruddølene har gjort som de alltid har gjort, brukt muligheten til å jobbe på for å få til trivelige nabolag. Så kommer planer som dette, som fullstendig går på akkord med alt tidligere arbeid.
På snakk om nabolag. NIMBY er et begrep som brukes i denne typen saker. Forkortelsen står for «Not in my back yard», og brukes der man motsetter seg endringer i sitt nærområde, men ikke har noen motsetninger mot at skjer et annet sted. På Bredtvet er dette særdeles lite treffende.
Naboene sier selv at de ikke har noen problemer med at kvinnefengslet ligger der – ja, det er atpåtil et ganske kjært landemerke og en naturlig del av Bredtvetskogen. Det naboene kjemper for er at de i det hele tatt skal ha en «back yard» igjen.
Hvis vi ser enda litt mer generelt på det, så har det blitt ytret at groruddøler ofte tyr til «NIMBY»-argumentasjon når vi klager på at ting legges her oppe. Igjen mener vi det er skivebom. I beste fall må man skrive om forkortelsen til «NEIMBY». Not Everything In My Back Yard. Vi kan rett og slett ikke ta imot alt som er vanskelig å plassere andre steder.