Styreleder i Løren Velforening, Britt Nesteby Obrenovic, hadde fått alt til å fungere, selv om det er lettere kaos når såpass mange er til stede på såpass liten plass og det er hundrevis som ønsker seg pepperkake og solbærtoddy.

Nå så til og med hun nervøs ut – hadde det virkelig skjedd noe?

Rød topplue

Hun får med seg menneskemassen til å rope på julenissen en gang til. Da ljomer det virkelig rundt juletreet og inn i de fleste gater på Løren – og endelig – bakerst i menneskemengden skimtes en rød topplue og langt hvitt skjegg! Britt puster ut, representantene fra Selvaag Eiendom som er med på å arrangere julegrantenningen puster ut. «Katastrofen» var unngått.

Trenger hjelp

Bak nissen kommer det flere små hjelpenisser som også har ventet i spenning, og som skal være med å dele ut en julekalender med sjokoladebiter til alle ungene. For selv en julenisse trenger hjelp når det er så mange som har ventet på ham og en julegrantenningssjokoladejulekalender!

Men – hva skyldtes forsinkelsen? Hadde reinsdyra fått nok og gått til streik? Hadde julenissen glemt å ta med seg julegavesekken? Fant julenissen rett og rett ikke veien til Løren?

I glidelåsen

Etter at det hele var over og de fleste hadde forlatt torget, var det en stresset nisse som sto igjen og pustet ut – med et skjegg som ikke helt satt som det skulle!
– Huffameg. Det ble nesten katastrofe. Jeg satt i bilen rett rundt hjørnet for å få på meg skjegget og nissedrakta. Tror du ikke skjegget satte seg fast i glidelåsen i buksesmekken. Jeg fikk ikke skjegget løs. Men en julenisse kan ikke dukke opp uten skjegg, så jeg måtte bare fortsette å prøve. Heldigvis fikk jeg skjegget ut av smekken til slutt, gliser julenissen.

– Neste år skal jeg ta på nissedrakta først og skjegget til sist, lover nissefar.

Litt flau, innrømmer han, for det er ikke første gang han har tatt turen til julegrantenninga på Løren torg. Det burde være erfaring nok til å unngå noe slikt. Men det gikk bra til slutt, selv om skjegget satt til løst og bustete til å begynne med.

– Kaotisk og veldig hyggelig. Det begynner å bli så mye folk etter hvert at vi nok må prøve å organisere det litt annerledes fra neste år, spesielt når julenissen kommer og gavene skal deles ut. Men såpass erfaring har vi etter rundt 10 år med julegrantenning på Løren torg at det gikk greit til slutt denne gangen også, sier styreleder Britt.

Må bevares

Det er spesielt de siste fem årene etter at fler og fler har flytttet inn på Løren at julegrantenningen har blitt en slags masseoppslutning.
– Det er helt fantastisk at så mange stiller opp. Flott å se at beboere på Løren, hvor det stadig endres og enda flere flytter inn, favner rundt en slik tradisjon som julegrantenningen er. Det er enkelte ting som må bevares samme hvor man flytter, smiler Britt.

– Og så må jeg takke alle som har stilt opp og hjulpet til. Det hadde ikke gått uten – og at vi har Sinsen Ungdomskorps til å spille for oss skal vi aldri ta for gitt – for noen bedre enn det korpset der får du ikke til å stille opp!