Når søkelyset settes på ungdomsarbeid i Groruddalen og Bydel Grorud, er det ofte med et negativt fortegn og fokus på kriminalitet og rus. Men hva med barn og unge som sliter med andre ting? Som trenger litt rettledning og støtte? Husain Alsaady og Jared Amaniel Amanei er to av miljøterapeutene i Groruds forebyggende team – der det som navnet antyder handler om å komme potensielle utfordringer i forkjøpet.
Hvordan funker det?
Systemet er lagt opp slik at når det kommer inn en henvendelse, enten det er fra ungdommen selv, familie eller skole, så tar man en god og lang prat om hva utfordringene er.
– Det kan gjelde alt fra mobbesaker til atferdsvansker, sinneproblemer, skolevegring eller spiseforstyrrelser, forklarer Husain.
Han understreker samtidig en av nøklene i systemet, nemlig at det er helt frivillig hele veien. Kontakt med forebyggende enhet og miljøterapeutene er hele veien et tilbud, ikke noe som tvinges på noen.
Trygghet og tillit
Etter at man har funnet ut både hva slags utfordringer og hva slags mål man kan jobbe mot sammen, er det miljøterapeutene begynner å tilbringe tid med ungdommen. Også dette løses helt individuelt:
– Jeg hadde én som bare var komfortabel med å møtes i gangen utenfor leiligheten. Så da satt vi der og prata de første par møtene. Sakte, men sikkert bygde vi tillit, og begynte å gå ut, og så videre til f.eks å kjøre for å spise litt.
Og nettopp dette med tillit er helt avgjørende for suksessen til den forebyggende innsatsen.
– Ideen er at vi skal være en trygg voksenperson for ungdommene, og da må vi skape en relasjon der de ser at vi faktisk vil dem godt, sier Jared.
Én måte å lette denne delen av arbeidet på har vært en bevisst ansettelse av miljøterapeuter med bakgrunn fra nettopp Grorud.
– Vi kjenner kodene i miljøene, vi kjenner de problemene de kan møte på – vi har vært gjennom det selv. Vi er sikre på at det er med på å åpne en del dører for oss, sier Husain og Jared som selv har vokst opp på henholdsvis Grorud og Romsås.
Den felles bakgrunnen gjør det også mye lettere for terapeutene å oppnå den nødvendige tilliten.
– Kontakten blir mye mer organisk – mer naturlig. Vi ser oss selv i ungdommen – og vice versa.
– KJENNER OSS IGJEN I UNGDOMMEN: Og vice versa. Jared, Husain og de andre miljøterapeutene i forebyggende enhet opplever at de får innpass hos ungdommene.
Foto: Ørjan Brage
Godt rykte
Like viktig som bakgrunnen deres er det at miljøterapeutene har et genuint ønske om å jobbe nettopp i områdene de selv vokste opp. Man møter jo gjerne noen enkeltpersoner som betyr mye gjennom oppveksten, som en spesielt flink lærer eller en trener som ser barnet eller ungdommen som trenger litt ekstra oppmerksomhet.
– Men da spiller tilfeldigheter mye inn. Nå kan vi i forebyggende enhet være nettopp den personen – og samtidig har vi gått den samme løypa selv, sier Husain.
– Da kan vi være trygge rollemodeller – og samtidig vise at du kan bli det du selv vil.
For gjengen fra forebyggende er der hele tida i form av Jared, Husain og kollegaene deres – alltid bare en liten prat eller telefonsamtale unna.
– Hvordan ser ungdommene selv på dere? Er det flaut å bli sett sammen med en av dere miljøterapeuter?
– Nei, tvert imot. Jeg opplever at ordet på gata er bra, sier Husain.
– Ungdommer kommer selv bort for å ta kontakt, seinest skjedde det på en fotballkamp her, utdyper Jared.
– Det er jo veldig kult å se at ungdommene stoler på oss.
Forebyggende enhet ble først opprettet i pandemien, man er fremdeles tidlig i prosjektet. Men leder Cathrine von der Fehr kan fortelle at bare i 2022 har 127 ungdommer i bydelen benyttet seg av tilbudet.
Selv om forebyggende nettopp er inne før det går for langt, gjør ikke det arbeidet mindre viktig – heller tvert imot.
– Vi mener helt oppriktig at vi driver livreddende arbeid her.
Til inspirasjon
Forebyggingsarbeidet i bydelen lar seg merke langt utenfor Romsås og Ammerud. Forrige uke var oppvekst- og kunnskapsbyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) på besøk for å få en ordentlig innføring i hvordan man jobber.
– Jeg ville lære mer om det viktige arbeidet som forebyggende enhet i Grorud gjør for at barn og unge i bydelen skal få en god oppvekst, sier hun til avisa.
GJENNOMGANG: Oppvekstbyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (t.h.) var imponert over det enhetsleder Cathrine von der Fehr (t.v.) og resten av forebyggende enhet fortalte om ungdomsarbeidet.
Foto: Ørjan Brage
I møtet fikk hun blant annet høre hvordan Husain, Jared og de andre miljøterapeutene jobber, hvordan forebyggende enhet jobber opp mot de andre instansene i bydelen, og også hvordan ungdommene selv opplever å bli fulgt opp.
– Hva tenker du om det du fikk høre om forebyggingsarbeidet i Grorud?
– Jeg er imponert over den gode jobben de ansatte i forebyggende enhet i Grorud gjør! De er viktige brobyggere i bydelen og sørger for støtte og meningsfulle aktiviteter for unge i nærmiljøet. Spesielt fint var det å høre fra noen av ungdommene som selv har benyttet tilbudene deres. Ungdommenes opplevelser viser virkelig hvor mye arbeidet til forebyggende enhet betyr.
HELE GJENGEN – OG EN BYRÅD: Sunniva Holmås Eidsvoll og byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap besøkte Grorud for å høre mer om det forebyggende arbeidet.
Foto: Ørjan Brage
Nytt liv i gården
Oppmerksomme lesere legger kanskje merke til at vi møtte forebyggende enhet på den gamle prestegården på Grorud. Både gården og den tilhørende hagen ble satt i stand gjennom Groruddals-satsingen, og mange har lurt på hva selve bygget skulle brukes til. Nå er det altså base for forebyggende, og en trygg havn for bydelens unge.
Vi griper likevel muligheten til et lynraskt historisk dypdykk, nettopp fordi huset har vært en konstant på Grorud i mange hundre år – dog med noen dramatiske øyeblikk. Grorud prestegård het faktisk opprinnelig Nedre Grorud gård, og skal ha ligget der i toppen av Rasmusbakken så tidlig som på 1600-tallet. Kirken ble først koblet på da kallskapellan Axel Bugge flyttet inn i 1923. Etter ham kom Hans Finstad, som ble arrestert av tyskerne i januar ’43 og satt på Grini krigen ut.
PRESTEGÅRDEN
Foto: Ørjan Brage
I august ’43 måtte også familien til Finstad flytte ut, da tyskerne tok over bygget som kontor. Natt til nyttårsdagen 1945 brant også hovedbygningen til grunnen. Samme år var som kjent tyskerne ute av bildet, og selvsamme Finstad bidro til å bygge opp gården igjen. Den stod klar, én etasje lavere i 1947. Siden da har en rekke sokneprester bodd i huset – den siste Ola Beisvåg som hadde nøkkelen fra 1993 til 2014.
Og bare så det er ettertrykkelig understreket: Den idylliske prestegårdshagen er en offentlig park og åpen for alle. Legg spaserturen dit, da vel, sett deg ned på en benk og nyt roen.