Men før Rolf E. Torbo og undertegnede kom seg av gårde, vanket det «ventepølse» i heimen til førstnevnte. Begrepet «ventepølse» har sitt utspring fra en tid da det var kiosk på enhver jernbanestasjon – og mulighet for å kjøpe seg en pølse mens man ventet på toget!

– Vi må ha en ventepølse eller fire før vi drar ned til Høybråten stasjon, sier Rolf, som er langt over gjennomsnittet glad i pølser.
En annen grunn er at han vil fortelle at han har funnet fram til en aldri så liten favorittpølse den seneste tiden.
– Øyvind Karlsens wienerpølser fra Manstad Kjøtt AS. Kjøpt hos Åkeberg Skoglunn i Professor Birkelands vei, humrer Rolf.

Få meter

Etter at pølsene er fortært går vi ombord på toget på Høybråten stasjon, og etter å ha passert Lørenskog, Hanaborg, Fjellhamar og Strømmen stasjoner, hopper vi av på Sagdalen stasjon og går noen få meter dit hvor «sidejernbanesporet har gjenoppstått», med både bru, vogner og skinner.

Strømmen Sidebane fra 1852 var Norges første industrispor. Sporet var 1500 meter langt, og strakte seg fra Strømmen stasjon nedover langs Sagelva for betjening av de mange oppgangssagene ved elva. Sporet var faktisk klart til bruk nesten to år før Norsk Hoved-Jernbanes høytidelige åpning til Eidsvoll 1. september 1854. Det ble gitt tillatelse for tømmertrafikk på strekningen Christiania-Strømmen 5. november 1852 så sagbrukene langs Sagelva fikk fraktet sin skurlast til opplagstomtene i Bjørvika.

Siden  2015 har en ustoppelig prosjektgruppe i Sagelvas Venner på Strømmen jobbet for å få på plass et varig minnesmerke over Strømmen Sidebane. De ville skape et varig minne i form av et monumentalt byggverk, og så langt som mulig bygget etter gamle tilgjengelige tegninger, som også favner noe av jernbanehistorien og industrihistorien helt opp mot 1980-tallet.
– Nå står vi her, på kommunal tomt, med alle formelle tillatelser, og kan skue en konstruksjon som er satt opp av en gruppe på 15 frivillige med en innsats på rundt 6000 arbeidstimer – og uten at det måtte tas i bruk et eneste plaster, forkynner leder i Sagelvas Venner, Tore Per Bakken.

Lokalhistoriker og guide i Sagelvas Venner, Steinar Bunæs, synes det er hyggelig at jernbanegale Rolf og Rolf har tatt turen fra Groruddalen.
– Strømmen stasjon var den første «oppegående stasjonen» allerede i 1852 – to år før hovedstasjonen/Østbanestasjonen i Christiania. Grorud 1854 og Bryn stasjon i 1858 var i høyeste grad også tidlig ute – men Strømmen slo dere, fleiper Steinar.

I tillegg til at sidesporet kom i gang i 1852, er også 4. juli 1853 en historisk dato.
– Da ble det kjørt et åpningstog med prominente gjester mellom Christiania og Strømmen. Fra denne dato var Strømmen endestasjon inntil det utpå høsten 1853 ble åpnet midlertidig drift til Dal og som kjent senere fram til Eidsvoll, sier Steinar.

Opprinnelig smalsporet

Det var hele 18 oppgangssager i drift i området Strømmen/Sagdalen. Det foreligger informasjon om at det pr. døgn kunne være opp mot 4000 hestetransporter mellom dette området og Bispevika i Christiania. En krevende type transport, så det at jernbanen kom var et enormt framskritt.
– Den private Strømmen sidebane var opprinnelig smalsporet  (som Urskog-Hølands banen/Tertitten) som egentlig var upraktisk og krevde omlasting, men den ble etter hvert bygget om til normalspor slik som på Hovedbanen, forteller Tore Per.

Siste tømmersaga

I 1860 kom store dampmaskiner som trekkraft til sagindustrien. Det medførte at ustabil vannkraft måtte vike. Flate, ubenyttede områder langs elva i Lillestrøm ga store driftsfordeler – og på den tiden var det enkelt å legge industrispor ut fra Lillestrøm stasjon. Den siste tømmersaga i Sagelva ble nedlagt i 1927. Etter 1927 ble Strømmen sidebane forkortet i etapper etter hvert som behovet endret seg. I dag er det kun noen meter ved Strømmen stasjon som er synlig.

Monumentet over Strømmen sidebane som Sagelvas Venner nå har fått på plass, er en viadukt bygget etter gamle tegninger signert Robert Stephenson (sønn til George Stephenson – «jernbanens/dampmaskinens far»). På viadukten er det en gammel skinnegang med to godsvogner, en åpen flatvogn for tømmertransport fra 1932 og en lukket godsvogn bygget på Strømmens værksted i 1922.

Storveis hjelp

Tore Per Bakken benyttet anledningen til å takke mange for at prosjektet kunne realiseres. Det vil bli satt opp en tavle med fyldig informasjon, men han nevnte spesielt Sparebankstiftelsen DNB, Samferdselsdepartementet via Norsk Jernbanemuseum, Lillestrøm kommune, Strømmen Sparebank og Lions Club Strømmen – samt storveis hjelp fra Løten Bygdesag og Jon Arild Huseby.
– Med et busjett på tre millioner gikk vi kun over med 16.000 kroner, slo Tore Per fast – og han trengte ikke å nevne at det er smuler i forhold til «andre jernbanebudsjetter».

Det som har kommet på plass er en stoppbukk fra et industrispor ved Dovrebanen på Otta, laget av skinner fra 1905. Rundt 23 meter av jernbanesporet fra Lillestrøm stasjon, via Nesgata til Dyno Industrier. En flat T-4 tømmervogn bygget på Skabo i 1932 i en serie på 30 klingbygde vogner. En lukket godsvogn G-3 bygget på Strømmens Verksted i 1922, som var i en serie på 775. Alt plassert på den gjenskapte viadukten.

Nye generasjoner

– Jeg er imponert over hva de har fått til, sier Rolf E. Torbo.
– Det er så viktig å ta vare på vår jernbanehistorie, men det kommer ikke av seg selv. Det er bemerkelsesverdig hva Sagelvas Venner nå har gjort. Dette har vært en glede å oppleve, og så synes jeg det er så fint at det ligger så tilgjengelig til i parkområdet ved Sagelva hvor mange barnefamilier rusler rundt – med andre ord kan nye generasjoner få kjennskap til den jernbanehistorien som står så sterkt i dette området, slår han fast.

TA TUREN TIL SAGDALEN

Har du lyst på en søndagstur/kveldstur eller hva det måtte være, anbefaler vi en tur til Strømmen og Sagdalen hvor hele familien kan oppleve gammel og spennende industrihistorie i det fri i Mølleparken, noen meter nedenfor «jernbanemonumentet».

Der finner du en oppgangssag etter modell fra Rudisaga på Dovre som kom på plass i 2009. I tillegg kan du besøke Strømmenkverna (byggeår 2012-2014) som er basert på gammel norsk tradisjon. Kverntypen er også kalt gårdskvern,vasskvern eller bekkekvern.

Sagelva har sitt utspring langt inne i Østmarka  og renner gjennom Strømmen og videre ut i Nitelva, som en del av Glommavassdraget. Fra rundt 1520 til 1860 ga elva kraft til en blomstrende sagindustri. Over en strekning på 1200 meter er det registrert opptil 30 oppgangssager og i tillegg ga elva kraft til  fem møller og annen tre- og stålindustri. Dette skapte grunnlaget for utviklingen av Strømmen som tettsted.

Sagelva har mange fossefall, og allerede på begynnelsen av 1500-tallet ble vannkraften utnyttet til sagdrift. Det ble bygd demninger ved fossefallene. Fra disse demningene ble vannet ledet ut på trerenner som førte fram til et vasshjul. Vannkraften drev vasshjulet rundt, og via en veivstang ble kraften utnyttet til å trekke et grovtannet sagblad opp og ned.

Sagtennene på bladet vendte ned, og mens bladet gikk opp og ned ble tømmervogna med stokken trukket mot sagbladet med kjettingdrift. De fleste av sagene ble nedlagt i 1860-årene fordi det da kom effektive dampsager som kunne kjøre helårsdrift. Sirkelbladet ble også tatt i bruk i denne perioden. I dette distriktet havnet de fleste av dampsagene i Lillestrøm, og mange av sagarbeiderene fikk arbeid der.

Kilde: Sagelvas Venner

KJAPP TOGTUR

Fra Høybråten stasjon er det kun fem stasjoner fram til Sagdalen. Her en liten historikk over de forskjellige stasjonene/holdeplassene.

Høybråten stasjon

Stasjonen ligger på Robsrud i Lørenskog og ble åpnet i 1857. Stasjonen het opprinnelig Robsrud stasjon, oppkalt etter nærmeste gård, men skiftet navn i 1909 til Lørenskog. Stasjonen har over sine drøye 150 år i drift hatt en vekslende status, men i 2000 ble stasjonen avbemannet. Stasjonen fungerte som kulisse i alle uteopptakene til barne-TV-serien Sesam Stasjon, mens interiørene var bygd opp i studio hos NRK.

Avstand fra Oslo S: 14,15 km. Kommune: Lørenskog. Strekning: Oslo S–Dal. Bane: Hovedbanen. Moh: 160.

Hanaborg stasjon

Åpnet i 1956. Avstand fra Oslo S: 15,50 km. Kommune: Lørenskog. Strekning: Oslo S–Dal. Bane: Hovedbanen. Moh: 171.

Fjellhamar stasjon

Holdeplassen ble åpnet som stasjon i 1931 og ble bygd som ny holdeplass i 2003. Avstand fra Oslo S: 16,42 km. Kommune: Lørenskog. Strekning: Oslo S–Dal. Bane: Hovedbanen. Moh: 160

Strømmen stasjon

Strømmen stasjon var operativ fra 1852, men ble offisielt åpnet da Hovedbanen sto ferdig i 1854. Stasjonen er universelt utformet. Dagens stasjonsbygg er fra 1902 og er vernet. Avstand fra Oslo S: 17,93 km. Kommune: Lillestrøm. Strekning: Oslo S–Dal. Bane: Hovedbanen. Moh: 147. Landets første jernbanepoståpneri ble etablert på Strømmen i 1855.

Verdensrekord i lokomotivhopp

Lørdag 22, desember 1888  ble det satt en verdensrekord som nok må regnes som uslåelig, i den uvanlige øvelsen høydehopp uten tilløp for to lokomotiver. Morgentoget til Eidsvoll var forspent med to lokomotiver. Nr. 1 var ferdig med vannpåfylling, mens Nr. 2 var nesten ferdig. Plutselig inntraff en kraftig rystelse, og like etter eksploderte vannkjelen på Nr. 2. Det 20 tonns lokomotivet gikk til værs og slet seg fra kullvognen (tenderen), men det ble hengende fast i Nr. 1.

Dermed snudde det elegant i lufta og landet trygt oppe på Nr. 1, som ikke ble mer skadet enn at det kunne trekkes rett inn i verkstedet med den nybakte rekordholderen på ryggen. Tre av lokomotivenes betjening ble skadet, men ingen alvorlig.
Kilde: Lokalhistoriewiki.no

Sagdalen holdeplass

Åpnet i 1938. Avstand fra Oslo S: 19,12 km. Kommune: Lillestrøm. Strekning: Oslo S–Dal. Bane: Hovedbanen. Moh: 134.

Neste stasjon er forøvrig Lillestrøm!