Søndagsåpent i landhandleriet

Det var flere som tok turen dit selv om de har vært der mange ganger, både i tiden landhandleriet fortsatt var i virke og senere som «museumsbutikk». Det er ganske enkelt gleden av å gjenoppleve gamle minner. Det er alltid like hyggelig. Og det ble fort poengtert fra flere at disken ikke står der den pleide å stå. Ellers var det som å «komme hjem».

Jevne mellomrom

– Disken er flyttet fordi butikken nå er et museum. Det var mest hensiktsmessig å flytte på den, slik at den hindrer at de besøkende kommer helt fram til hyllene med de gamle vareproduktene. Vi kan ikke ta sjansen på at de blir så mye berørt. Det begynner å bli skjøre ting. Men du kan fortsatt se tydelig alt som står i hyllene, sier leder av Rommen vel, Frank Edvardsen.

Det er Statens vegvesen som eier det gamle landhandleriet, men Rommen vel har tilsynet og sørger for at det åpnes for publikum med jevne mellomrom.

– Til gjengjeld kan vi bruke det til for eksempel velforeningsmøter, påpeker Frank.


Men for han og hans far, Kjell Edvardsen (kasserer i vellet), har det også med familiehistorie å gjøre. 


– For det første bor vi kun få meter unna huset. Det faller seg naturlig at vi og vellet vil ta vare på landhandleriet. Dessuten var min kusine gift med Idar Evensen som i flere år drev forretningen før sønnen hans overtok. Så den ligger oss naturlig nært til hjertet, konstaterer Kjell. 


– Vanligvis holder de dørene åpne for publikum tre ganger i løpet av sommerhalvåret, men på grunn av dagens situasjon blir det med denne ene gangen i år.

[ Åpne stort dynamisk kart ]

Sprer glede

To som satte pris på å ta det gamle landhandleriet nøyere i øyesyn var Inger Johanne Ingebretsen og Mona Sørflaten fra Rødtvet/Kalbakken.


– Det er faktisk første gang vi er inne i butikken her. Selv om vi aldri har vært her tidligere, husker vi selvsagt denne typen landhandleri. Såpass gamle har vi blitt, humrer Inger.
 Hun og Mona har vært venninner i 60 år. 


– Men det gamle supermarkedet på Rødtvet handlet vi ofte på. «Supern» på Rødtvet hadde også selvbetjening i sin tid. Jeg savner den butikken og hvordan det var å handle i «gamledager».

 Vi skal holde på her så lenge det lar seg gjøre.

– Interessen for å besøke Sveiva Landhandleri er fortsatt til stede. Det er mange som har et forhold til gamle butikker og de vareproduktene de husker fra sin egen barndom.

– Vi sprer glede ved å holde liv i butikken, og vi har selv stor glede av det, slår Frank fast.