OL-MEDALJE: Stig-André «Stigga» Berge med bronsemedalje rundt halsen. Den rangerer han høyest og ser på som karrierens høydepunkt - enn så lenge. (Foto: Karl Filip Singdahlsen/Norges Idrettsforbund.) Foto:
OL-MEDALJE: Stig-André «Stigga» Berge med bronsemedalje rundt halsen. Den rangerer han høyest og ser på som karrierens høydepunkt - enn så lenge. (Foto: Karl Filip Singdahlsen/Norges Idrettsforbund.) Foto:Bilde 1 av 1

«Stigga» i VM-modus:

– OL-bronsen i Rio var spesiell, men VM i 2014 forandret alt

Stig-André Berge har gått fra babylykke til mesterskmedalje i EM, og ser nå fram til VM i Budapest. Selv om «Stigga» rangerer OL-bronsen i Rio høyest, så innrømmer han at VM-bronsen fra 2014 ble et stort vendepunkt i karrieren.

– Det har vært en god tid i livet mitt. Jeg fikk en sønn jeg er blitt veldig glad i og har hatt litt ferie etter EM, sier Stig André Berge til Akers Avis Groruddalen.

– Hvordan har det gått med treningen i sommer?

– Det har selvfølgelig gått mye tid til egentrening. Jeg har trent mye for meg selv – både hjemme og i garasjen – og samtidig fått mye tid til sønnen min. Kona og barna var med til den første oppbyggingssamlingen i Tyrkia i 11 dager, så det har vært fint med familien på tur, selv om jeg har trent 3 ganger om dagen, har det gått mye tid til de, sier Stigga.

– Det er godt å slippe litt av denne treningsbobla og brytebobla man er i hele tiden i blant. Familien og Nicklas kommer først. Det er en tung oppkjøring inn mot VM og mye mengde som legges ned med utenlandsturer.

Fortsatt bitter over finaletapet

Det er nå gått over to måneder siden Stig-André brøt seg til et solid EM-sølv, men i finalen i 63-kilosklassen skulle 35-åringen helst ønsket seg en gullmedalje.

– Jeg sitter fortsatt igjen med den samme følelsen. Det plager meg veldig at jeg ikke vant den finalen, og det har ikke noe å gjøre med at jeg har så mange medaljer fra før av, for de er det ikke flust av. Det går mer på at jeg «ga bort» finalen og han utdyper:

– Hadde jeg fått skikkelig juling, så hadde jeg akseptert sølvet. Men jeg hadde slått den fyren (Mihai Rodu Mihut, journ.anm) ni av 10 ganger.

– Det føles mye bedre å vinne en bronsemedalje enn å tape en gullmedalje. Jeg hater å gå ut av et mesterskap etter å tapt den siste kampen

Nå bruker bryteren EM-sølvet som en motivasjon inn i treningshverdagen hans videre.

Rangerer OL-bronsen høyest

Stigga ble en folkehelt da han kom hjem fra Rio de Janeiro i 2016. Han tok en historisk bronsemedalje i bryting etter å ha vunnet over Rovsjan Bajramov fra Aserbajdsjan.

OBK-bryteren fikk hele tre priser under Idrettsgallaen for sin OL-bragd. Han ble «Årets navn», «Utøvernes pris» og «Årets forbilde».

– Idrettsmessig så er nok OL i Rio det største høydepunktet i min karriere så langt. Hele verden følger med på deg, og det er en stor opplevelse som jeg bare unner alle idrettsutøvere å få oppleve, sier han.

– Før og etter OL kan ikke sammenlignes. Tidligere kunne jeg gått på gata uten at folk visste hvem jeg var, nå er det mye mer medietrykk og man prøver å stille på det som er positivt – som gir deg energi og ikke tapper deg for energien.

– Det er et ordtak som sier: «Never change passion for glory»

Og 35-åringen sier at et OL kan sammenlignes med et fotball-VM sett med «bryte-briller».

– Det er hvert fjerde år og det var mitt tredje OL. Det er en helt syk opplevelse å være i den bobla og OL-rammene rundt deg. Det er noe av det største innenfor bryting.

– Mange hadde avskrevet meg

For Rødtvet-mannen så betydde nok VM i 2014 aller mest. Han tok VM-bronse i 59 kg – etter en lang tørke uten medaljer.

– VM-bronsen setter jeg også ganske høyt. Det hadde gått syv år uten medalje før det, og mange hadde nesten avskrevet meg. Det betydde nok mer for veien videre for min del. To hendelser i min brytekarriere som jeg rangerer ganske høyt.

Satser mot sin 4. OL-deltagelse

Etter å ha kjempet seg til den gjeve bronsemedaljen i Rio, har han bestemt seg for å satse mot et nytt OL, denne gang i Tokyo i 2020. Det er hans store og trolig siste karrieremål.

– Hadde jeg ikke hatt trua på medalje, så hadde jeg bare sluttet nå. Jeg setter meg ikke uoppnåelige mål. Både hodet og kroppen er klar. Tokyo 2020 vil være en fin avslutning på min karriere.

– Jeg vil være like sulten, om ikke enda mer sulten. Jeg mangler jo et OL-gull!