I 22 år har han stelt med baller og drakter, men det er ikke ofte han ser hele kamper.
– Nei, Herregud. Hvis det blir spennende stikker jeg av, sier han.
Knut er et oppkomme av historier, og selv om han hater oppmerksomhet om seg selv sitter historiene løst når vi treffes over en kaffekopp på Kafe Steinbra, nærmeste nabo til Grorud Arctic Match.
– Her har jeg vært mange ganger mens gutta har spilt. Men det er litt for nærme, du kan jo både se og høre hva som skjer, ler han.
Det har blitt lengre turer under kamp på ham.
– Jeg husker første gang vi møtte Skeid på Nordre Åsen. Vi leda 1-0, og da stakk jeg en tur opp på Grefsenkollen. Flott utsikt der oppe, og så sjekka jeg på VG Live at kampen var over og da dro vi ned og samla drakter og rydda garderoben, ler han.
Tidligere hopper
Knut er en skikkelig Grorud-gutt, oppvokst en langpasning fra klubbhuset, nå bosatt en litt lengre langpasning i motsatt retning.
– Ikke en skikkelig langpasning altså, Emil sparker mye lengre enn opp til meg, sier Knut og sikter til utspillene til Groruds sisteskanse Emil Gundelach Ødegaard.
Med en oppvekst på Grorud var det naturlig at idrettslaget fristet.
– Jeg ble aldri noen stor fotballspiller, men jeg har A-kamper for Grorud, sier han.
Sannheten er at den første av Knuts døtre, Janne, kom til verden, og da ble ikke fotball så viktig lengre. For selv om Grorud er viktig for Knut vil alltid Mona og jentene være det aller, aller viktigste. Det var forøvrig hopp som var idretten for Knut.
– Jeg hoppa for Grorud selvfølgelig, sier han før han fortsetter å snakke om Groruds største hopper gjennom tidene, Vegard Oppaas som vant verdenscupen og som i dag er sponsor for klubben.
Knut glemmer å fortelle at han selv var en meget habil gutte- og juniorhopper. Det er sånn han er, mer opptatt av andre enn seg selv.
MATERIALFORVALTER: Knut Bakke Pedersen. (Foto: Nye bilder.)
Sprø minner
Vi vil imidlertid tilbake til Knut, og ber om noen historier fra opprykksesongen i fjor.
– Jeg har tre hvor jeg var til stede og en da jeg satt hjemme og beit negler, sier han, etter å ha tenkt seg godt om, og setter i gang.
Hjemme mot Åsane la vi under 1-3, og det var ganske behagelig, for da er det jo ingen nerver. Men så reduserte og utlignet vi, og da stakk jeg inn i garderoben. For å slippe å høre noe sto jeg med hodet inne i tørketrommelen.
– Borte mot Florø hadde jeg og Mona (kona, red.adm.) hatt noen dager ferie på Vestlandet på forhånd, så da hadde jeg tid til å virkelig tenke på kampen og begynne å grue meg. Gutta falt som fluer, og da vi snudde 0-1 til 2-1 med 9 mann tok jeg ansvar og gikk tur med Preben (Mankowitz, red.adm.) som hadde mulig hjernerystelse. Det var viktig at han fikk ro (det var ihvertfall unnskyldningen Knut brukte for å komme seg bort fra banen, red.adm.).
– Den neste er da vi møtte Alta borte i nest siste serierunde og jeg ikke var med. Jeg måtte på Åge-konsert (Knut er lidenskapelig Åge Aleksandersen-fan, og går aldri glipp av en konsert når han er i Oslo, red.adm.). Jeg begynte å følge med, og tok t-banen til byen sammen med Kikkan (barndomskamerat og Grorudsupporter, red.adm.). Kikkan fulgte med på telefonen, og da vi kom til Hasle var det så spennende at jeg hoppa av banen. Jeg kan tenke meg det så litt rart ut at to voksne menn sto i hver sin ende av perrongen og jublet og skreik, sier han.
Litt etterpå legger han til.
– Det ble tidenes Åge-konsert den kvelden, altså!
– Og så var det siste serierunde da. Jeg var ganske rolig helt til Åsane tok ledelsen på Elverum (Hvis Åsane vant siste seriekamp måtte Grorud vinne for å rykke opp, red.adm.), men da stakk jeg. Jeg hadde kommet helt til Sivilforsvaret (langt avgårde langs riksvei 4, red.adm.) da jeg hørte scoringslåta vi alltid spiller når vi scorer, så da snudde jeg. Og da jeg kom inn på benken igjen, scora vi jammen igjen. Det ble litt av en kveld, og litt av en fest!
Gleder og gruer seg
Knut er klar for en ny sesong, i skrivende stund er klubben klar til å reise på treningsleir, og Knut er som vanlig med.
– Jeg har noen historier om da vi var på treningsleir i gamle dager, men det må vi vente med. Det er ikke sikkert at alle de historiene tåler dagens lys, i hvertfall ikke uten tillatelse fra de som var med den gangen. , ler han.
I likhet med alle i Grorud IL ser han nå fram til sesongstart.
– Jeg gleder med som en unge til sesongstart, men Gud som jeg gruer meg også!
Så da er det bare å følge med. Hvis du ser Knut på vei bort fra Grorud Arctic Match mens Grorud spiller kamper, da er det jevnt, og da er det spennende.
Og hvis du ser han i rask gange på vei mot stadion, da har han turt å sjekke telefonen. Da er han på vei til garderoben, for å vaske drakter, pumpe baller og rydde.
Etter praten vår fikk jeg en telefon fra Knut.
– Ikke gjør meg til en helt da, Frode. Skriv litt negativt, og skriv litt om de andre også!
For det er sånn han er, materialforvalteren vår!