Spreke pensjonister på båttur i skjærgården

Onsdag 13. juni startet med lettskyet pent vær. Hvite skyer danset av gårde i vinden. To busser måtte til, som plukket opp folk flere steder rundt i distriktet.

Ved Kiwi i Høybråtenveien var det fremmøte kl. 08.45. For morgenfuglene var det ingen sak å møte da, men for noen skikkelige B-mennesker var det sannelig tidlig nok. Men med forventning i blikket og smil om munnen entret vi bussen. Turen var i gang.

Trivelige bussjåfører førte oss trygt nedover E 18. Noen regndråper på frontruta ødela ikke stemningen. Sjåfør Per Arne i vår buss hadde noen gode historier på lager så lattermusklene fikk litt trim. Og på eget initiativ grep Anne Stene mikrofonen og fortalte oss om byene og stedene vi kjørte forbi i Vestfold. Dette kunne hun. Takk til Anne.

I den andre bussen var det Tormod som satt ved «roret». Han hadde også mye å fortelle om stedene vi passerte til fornøyde passasjerer. Fantastisk sittekomfort i de flotte bussene gjorde turen behagelig. Det var bare å lukke øynene og la seg gynge med.

To grupper

Regnbygen var kort, og solen tittet fram bak de lette skyene da vi steg ut av bussene på kaien i Tønsberg. Båten som skulle ta oss rundt i skjærgården tok ikke mer enn førtito passasjerer av gangen, så vi ble delt i to grupper.

Gruppe én fikk ta første båttur, mens gruppe to fikk omvisning i Tønsberg Sjømannsforenings museum. To sjarmerende «sjømenn» hadde mye å fortelle. De hadde startet sine karrierer på sjøen ombord i hvalfangerbåter i femten-årsalderen. De hadde gått sjømannslivets harde skole og blitt bitt av sjøens mange muligheter. Jobben som hvalfangere la de bak seg etter hvert, og grep nye muligheter i arbeidslivet, relatert til sjøen.

Nå var de pensjonister som oss andre. De hadde mye å fortelle. Mange spennende gjenstander fikk vi se og vakre modeller av skip og seilskuter. Etter omvisningen gikk vi inn på Tollboden, hvor en deilig lunsj ventet oss. Nysmurte rundstykker med raust pålegg smakte godt på formiddagen. Det gikk med mange kaffekopper også til den sultne og kaffetørste gjengen.

Rundtur i Vestfjorden

Etter endt måltid var det bare å rusle ut i det fine været. Etter en stund var båtfolket tilbake, de hadde fått lunsj om bord. Gruppe to satte sjøbein, klare for tur. Været ble bedre og bedre, sola skinte rett over hodene våre. Det var kjempefint å sitte ute både på dekk en og to. Noen av oss havnet på øverste dekk, og her var utsikten upåklagelig, både til folket på dekk en og til alt rundt oss.

Ombord fikk man lesket strupen med hva man måtte ønske. Kapteinen drev salgsdisken og skjenket i glassene i tillegg til å sprette opp på øverste dekk både titt og ofte for å fortelle om noe av det vi så. Det aller størst bygget vi passerte var senteret til «Smiths venner». Det er konferansesenter, hotell og badeplass osv. med 6500 senger. En kjempestor bedrift som tydeligvis blir godt drevet.

Han fortalte også om øyene og hendelser i nærmiljøet. Artig å få litt forklaringer på rundturen i Vestfjorden. Vi kom ikke så langt ut at vi fikk se landstedet til Kongefamilien på Mågerø, men vi var i rette leia.

I 15.00-tiden var også vi tilbake på kaien, og gruppe en hadde vært på museumsbesøk. Praten gikk lett ute i solen mens vi ventet på å bli invitert inn til middag.

Klokka 15.30 ble vi geleidet opp i Sjømannsforeningens selskapslokaler i andre etasje.

Der ventet nydelig dekkede bord i hvitt og blått. Hva kunne vel passe bedre ved sjøen?

Deilig middag og godt drikke passet utmerket før vi skulle begi oss på hjemturen.

Jeg må berømme Ragnhild og Kjell Erik Nordengen som holdt styr på denne «brogede forsamling av individualister»; hvem som skulle i hvilken buss, hvem som skulle på båt i riktig rekkefølge og hvem som hørte til på hver museumsrunde. Ikke bare bare å ha med seg en så stor gjeng. Men det var ingen sure miner hos de to selv om noen gikk på feil buss, eller var litt på vandring. Tusen takk til dere to spesielt og til dem som har vært med å arrangere turen. Dette var vellykket.

– Tusen takk

I bussen hjemover var det litt stille i starten, noen klarte nok ikke helt å holde øynene åpne. Fristet med en liten dupp. Men da tok sjåfør Per Arne grep, og flere gode historier ble delt på høyttaleranlegget.

Takk for fin tur og god frakt. Vil også få takke foreningens leder Lise Alstedt for alt hun gjør gjennom året, for at alle medlemmene skal ha det bra. Hun har mange ess i ermet og gjør en glimrende jobb.

Ønsker alle i foreningen en riktig god sommer.