ANNONSE
Groruddalen
Julianne Ferskaug (V) og Karoline Grosås Nordbø (KrF).
 Foto: Line Owren og Sturlason

Julianne Ferskaug (V) og Karoline Grosås Nordbø (KrF). Foto: Line Owren og Sturlason

Groruddalsdebatt:

Trygghet på å bli forstått i arbeidet for barn og unge

Ikke alle barn og unge opplever familien som et trygt sted. For disse barna gjør barnevernet en viktig jobb på vegne av kommunen for å hjelpe og beskytte sårbare barn og familier i en vanskelig situasjon. Oslo har et ansvar for at barn og unge som lever i sårbare livssituasjoner blir møtt av et barnevern med kapasitet og kompetanse.

Publisert:

Sist oppdatert: 10.04.2023 kl 21:33

ANNONSE

Bystyret behandlet nylig en rapport fra kommunens kontrollutvalg om barnevernets bruk av tolketjenester, som en oppfølging fra tidligere revisjon. Det er bekymringsverdig at Bydel Grorud kun delvis har implementert vedtatte tiltak. I en bydel med stort mangfold av nasjonaliteter er god bruk av tolketjenester i barnevernet essensielt.

Barnevernet møter barn og familier i svært sårbare posisjoner. Det kan oppleves som skremmende for en familie å ha kontakt med barnevernet, både for barn og foreldre. Dette blir forsterket når språk blir en barriere. Barn og familier med et annet morsmål enn norsk utgjør en ikke ubetydelig andel av de involverte i tjenesten. Å vite at det de sier blir forstått og hørt er avgjørende for tryggheten barna vil føle i et slikt møte.

Kommunikasjon spiller en nøkkelrolle i barnevernet. Det er dialogen mellom de ulike partene som sikrer at barnevernet får fulgt opp familier på en god måte. At de får vurdert «barnets beste», og at man ikke gjør unødvendig inngripende tiltak. Derfor er det bra at kommunen i stor grad har gjort det de skal for å følge opp den forrige rapporten. Tilgangen til tolker er avgjørende for at barnevernet kan fungere som det skal. Likevel finnes det fortsatt svakheter i barnevernets system. Svakheter som i dag forblir en barriere for et barnevern som kan møte alle typer familier.

Når foreldre opplever manglende forståelse for barnevernets arbeid, kan det gi grobunn for frustrasjon. Da er det nødvendig at kommunens tjenester har kompetanse på og forståelse for deres situasjon. Barnevernet må være kultursensitivt, slik at man i saker med sårbare situasjoner forhindrer unødvendige misforståelser. Både knyttet til språk og kulturelle ulikheter. Da må vi sørge for at våre ansatte har en god flerkulturell kompetanse, og at de har alle verktøyene de trenger for å gjøre veloverveide vurderinger hvor alle de ulike behovene blir tatt med.

Gode tolketjenester og flerkulturell forståelse vil bidra til at barn og foreldre får bedre kjennskap til både sine rettigheter - og til hva barnevernet kan hjelpe dem med. Dette tjener både barn, barnevern og byen på.

ANNONSE