I ARBEID: Lavanya (16, f.v.), Kristupas, Shazab og Didrik hadde flere gode ideer allerede før de hadde fått veiledning fra ingeniørene. Shazab, som er blind, håper samtidig at flere blir inspirert til å ta fatt på utfordring, også de som for eksempel er blinde eller har andre utfordringer i hverdagen. Foto: Caroline Hammer
I ARBEID: Lavanya (16, f.v.), Kristupas, Shazab og Didrik hadde flere gode ideer allerede før de hadde fått veiledning fra ingeniørene. Shazab, som er blind, håper samtidig at flere blir inspirert til å ta fatt på utfordring, også de som for eksempel er blinde eller har andre utfordringer i hverdagen. Foto: Caroline HammerBilde 1 av 2
SPENTE INGENIØRER: Frida Nygaard (t.v.) og Gard Sviggum Saabye synes det er spennende å høre hva elevene kommer opp med. Foto: Caroline Hammer
SPENTE INGENIØRER: Frida Nygaard (t.v.) og Gard Sviggum Saabye synes det er spennende å høre hva elevene kommer opp med. Foto: Caroline HammerBilde 2 av 2

Elevene tok utfordringen: Hvordan få bukt med plastavfall i lavinntektsland?

Elevene på teknologi og miljø-linja på Kuben videregående har denne uka jobbet på en litt annen måte. På torsdag fikk de bryne seg på en skikkelig utfordring: hvordan skal man få bukt med plastavfall i lavinntektsland?

For tredje år på rad, og for første gang uten koronarestriksjoner, har elevene fått bryne seg på et av de viktigste spørsmålene i kampen mot klimaendringene. I en oppgave fra Ingeniører Uten Grenser (IUG) skal elevene finne en måte å få bukt med plast i fattigere områder.

– Den ideen vi har utviklet foreløpig er å gjøre om plasten til isolasjon. Da kan man bygge hus og få unna en del av søppelet, og sikre at de som bor der får et sted å bo. Så tenker vi også at innsamling av plast kan betales, så de også får en bedre økonomi, forklarer Lavanya (16).

Hun og resten av gruppa har kommet med flere gode ideer. Den ideen de ville videreutvikle, tok utgangspunkt i tre separate ideer.

– Det er veldig bra at vi får prøve oss på dette. Vi får lov til å prøve noe som er veldig ulikt vanlige timer. Det er noe litt annet å jobbe med et problem i matten enn å bare ha vanlig mattetime, sier Lavanya.

Torsdagens prosjekt var fjerde dag med arbeid i det Kuben kaller innovasjonscamp. Tidligere i uka har de vanlige timene måttet vike for mer tverrfaglig arbeid for å forberede elevene på å skulle ta på seg ingeniør-hattene.

Samme problem som ingeniørene

Innovasjonscampen er et samarbeid mellom Kuben videregående og Ingeniører Uten Grenser. Under torsdagens arbeid var to ingeniører på plass som veiledere.

– Min jobb er å stille spørsmål og kanskje få tankegangen over på andre spørsmål som de ikke har tenkt på før, forklarer ingeniør Frida Nygaard.

Hun påpeker at det ofte kan være de enkle tingene som har mest for seg, og at litt av det elevene må tenke på er at det ikke bare holder med en løsning som funker når ingeniørene er der.

– Man må skjønne behovet og konsekvensene. De som bor i området skal ha et eierskap til løsningen, sier Heidi Bergfald, partneransvarlig i IUG.

Frida Nygaard og ingeniørkollega Gard Sviggum Saabye må derfor stille de riktige spørsmålene. Samtidig kan de få inspirasjon av 16-17-åringene.

– Dette er samme prosjekt som jeg jobber mye med, så det blir spennende å se hvilke løsninger ungdommene ser for seg, sier Saabye.

Bærekraft i fokus

Dette er tredje året med innovasjonscamp for elevene. Guro Jørgensen er koordinator for linja ved Kuben videregående, og gleder seg over at de for første gang ikke må gjennomføre uka digitalt.

– De elevene som går på denne linja har interesse for realfag og teknologi, og da må man også tenke på bærekraft. Da er det viktig at de får se reelle problemstillinger og lære hvordan de kan jobbe med denne typen prosjekter, sier Jørgensen.

Under uka har elevene blant annet lært om plast, miljø, bærekraft og koding.

– Det er tverrfaglig i sin natur å jobbe på denne måten.

Også Heidi Bergfald i IUG trekker fram bærekraft som et nøkkelord.

– Plast er det største problemet for miljøet og øker aller mest. Da er det viktig at man finner gode og bærekraftige løsninger som befolkningen kan ta i bruk, mener hun.