Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Vi har et problem i Oslo. I sommer økte byrådet AKS-prisene for 4. trinn for familier med samlet inntekt over 1,5 millioner kroner. Samtidig bruker de millioner på skattekutt til dem med de største boligene i byen. Du skal lete lenge etter dårligere politiske prioriteringer.
Om ett år er det lokalvalg i byen. I Oslo har vi alt fått merke byrådets usosiale kutt. Høyre- og Venstre-byrådet prioriterer bort fellesskapet til barna våre og forsvarer det med «nødvendig sparing». Byrådets historiefortelling om den økonomiske «snuoperasjonen» har tidligere blitt radbrekket av Eirik Mosveen, politisk redaktør i Avisa Oslo: Tror de faktisk på den selv?
Onkel Skrue og isdronningen
Byrådet oppfører seg som en blanding av Onkel Skrue og isdronningen i Narnia. Med kaldt blikk står de på toppen av rådhuset og skryter av hvor mye de har spart. På gata under må foreldre forklare niåringen hvorfor akkurat han må gå hjem etter skolen, mens vennene blir igjen på AKS.
Se for deg niåringen som er vant til å bli igjen. Han kjenner de voksne, vet hvem han skal leke med og har sin plass i fellesskapet. Så må foreldrene sette seg ved kjøkkenbordet og regne på om de fortsatt har råd.
Hvordan forklarer man en niåring at vennene får bli igjen, men at du må gå hjem?
Det er lett å gjøre dette til en diskusjon om inntektsgrenser og hva en familie med 1,5 millioner i inntekt «burde ha råd til». Men dette handler om barna. Fellesskapet blir smalere.
Gratis AKS har bidratt til at barn møtes også etter skoledagen. Når familier nå kan få en regning på over 28.000 kroner i året, vil noen velge bort plassen.
Det rammer barna som slutter, men også dem som blir igjen. AKS blir mindre mangfoldig og fellesskapet smalere.
For et barn er det ikke «bare AKS». Det er vennene, leken, de voksne de kjenner og følelsen av å få være med.
Likevel behandler byrådet dette først og fremst som en regneøvelse.
Utdanningsbyrådens milliardær-sammenligning gjør ikke saken bedre. Når en mor forteller at mammahjertet gråter fordi familien ligger like over grensen, svarer byråden i praksis med å spørre hvorfor en milliardær skal få gratis AKS. Det er tonedøvt.
Et politisk skapt skille
Styrken i den norske velferdsmodellen er de brede ordningene. Milliardæren får også bruke den offentlige skolen og helsevesenet.
Poenget er ikke at milliardæren trenger gratis AKS. Poenget er at universelle ordninger ikke skiller mellom barn som får og barn som ikke får. De gir mindre byråkrati og stigmatisering – og sørger for at barna møtes i det samme fellesskapet.
Politikk handler om prioriteringer, sier byråden. Det har hun helt rett i.
Og Høyre- og Venstre-byrådet prioriterer bort niåringene.
Barnas fellesskap bør ikke avhenge av foreldrenes skattemelding. Et barn skal slippe å være den som går hjem mens de andre blir igjen.
Oslo var på vei mot en aktivitetsskole der det normale var at alle var med. Nå risikerer vi en by der noen niåringer blir igjen sammen etter skolen, mens andre låser seg inn hjemme alene.
Det er ikke et naturlig skille.
Det er et politisk skapt skille.
Edvard Eidhammer Sørensen (42), trebarnspappa