Høybråten sanitetsforening avsluttet tre flotte basardager søndag 9. november.
De åpnet dørene fredag klokka 14.00, og mange var møtt opp. Som vanlig er fredagen litt rolig utover ettermiddagen, men kaffe, kaker og lodd rusler og går.
Som man kunne lese om her i avisa sist onsdag, var det «stinn brakke» hele lørdagen. Kulepennene gikk varme, og damene ved loddbordet var nok stive i skuldrene da kvelden ség på. Men søndagen var det på’n igjen.
Godt salg, vafler, kaker og kaffe
På salgsdiskene ble det færre og færre varer, det gikk unna med luer, halser, skjerf, votter og sokker m.m. Julenisser og engler fant nye hjem, og veeeldig mange koste seg med deilige kaker, vafler og drikke.
I KJENT STIL: Fullt hus under trekningen. FOTO: Frøydis Cederkvist Stenerud
Alle som kom inn døra ble minnet om at tombola er for både små og store, og mange stoppet og trakk, tre lodd for ti kroner, finnes vel ingen bedre tilbud enn det? Vi gjorde en liten vri den siste timen. Det var flere gevinster igjen i tombolahyllene, så da kom ideen om å ta med trommelen bort til bordene og prøve å få ut de siste tierne fra lommer og vesker. Det ble smil og latter, og flere ble med på spøken. Det ble penger i kassa. Takk til alle blide basargjester.
På veien inn til «Huset vårt» møtte jeg to damer som smilende passerte meg. De snakket et språk jeg ikke forsto. Jeg forsvant inn i basar-varmen. Trekningen skulle begynne kl. 15.00. Litt før det kom de to damene inn døren. De ga foreningens leder, Helene, en pose. I den lå det nybakte småkaker etter ukrainsk oppskrift, pent pakket inn i papirhåndkle. Alle som var til stede fikk en kake hver. Jeg fikk lov til å ta bilde av dem, og Helene fortalte meg historien deres etterpå.
Fra Ukraina til Høybråten
Kommunikasjonen de hadde hatt var gjennom Google oversetter.
Damene viste seg å være søstre på 65 og 70 år. De hadde kommet seg ut av Ukraina, da byen de bodde i var bombet sønder og sammen. Hjemmet deres var slettet med jorden. De kom til Norge 8. august, sammen med to sønner, en svigerdatter og to små barn på fire og ett år. Helene forsto det som at en av sønnene hadde sittet i fangenskap. De fikk ikke med seg noen av tingene sine. Sto på bar bakke. De lurte på hvor man fikk tak i staver, som de så noen gå med.
Svaret var jo sportsbutikker. Men de hadde ikke penger til det. Berit i saniteten kom på at det var et par staver «på huset», og det ble enighet om å gi dem de to parene. De ble så overrasket og glade, gråt og smilte om hverandre. De tok lodd i tombolaen og vant, de eneste gevinstene de ønsket var telysestaker. Noen andre lodd ble det også, og de kjøpte kaffe og kake. Sa de ville komme tilbake til trekningen. Og det gjorde de altså, med nybakte småkaker. De har blitt bosatt på Høybråten, og ga uttrykk for stor takk til Norge.
SPENT REKKE: Damene på rekke og rad med loddbøkene. FOTO: Frøydis Cederkvist Stenerud
Helene og noen av de andre damene fikk se video fra hjemlandet, nå helt rasert. På en film så de en som ble skutt, hard kost. Heldigvis fremmed for oss. De er i ferd med å bygge seg opp et nytt liv. Trenger de vanligste ting, særlig nå som vi går vinteren i møte. De mangler varme klær, votter, sokker osv. De feirer jul, men må samle julepynt på nytt.
Sanitetsdamene inviterte dem til torsdagskafé. Å lære seg en del norske ord hadde vært fint. Det venter nok en pakke fra saniteten. Kanskje fortsetter de å komme på torsdagskafé? Det mellommenneskelige betyr mye, særlig når du har mistet alt. Ønsker dem alt godt. De ønsker jo inderlig at det blir fred i Ukraina.
Trekning
Trekningen tok sin tid, mange flotte gevinster. Det var liv og latter og replikkene satt løst, bl. a. om vinnerlykke, og det er garantert noen som har mer av det enn andre. Men det er dem vel forunt. Liv Birgit B.K. vant sannelig dukkevogna med dukke og utstyr i år også, i tillegg til flere andre gevinster. Bra at hun vant ryggsekk aller først, så hun hadde noe å bære i. Gratulerer.
GEVINST ETTER GEVINST: Liv Birgit B.K smilte fra øre til øre. Fint å vinne sekk til å ha alle gevinstene i. FOTO: Frøydis Cederkvist Stenerud
Noen andre navn gikk også ofte igjen. Sånn er det bare, vi har vent oss til det. Men flere gikk fornøyd hjem med gevinst i veska.
En stor takk og fin førjulstid ønskes alle som bidro til den tradisjonsrike basaren, og alle som kom innom. Takk til Prix Høybråten og Rema 1000 for flotte fruktkurver, og selvsagt takk til alle som ga mange fine gevinster.
Nå er det bare å planlegge neste års basar. Sanitetsdamene hviler ikke på laurbærene.
Frøydis Cederkvist Stenerud