GMs formål er å bidra til miljøskapende virksomhet og trivselsfremmende tiltak i dalen. GM ble stiftet i 1988, etter initiativ av redaktør Hjalmar Kielland. Vi skal være en interesseorganisasjon og et debattforum. Mange av sakene vi tar opp, er av politisk karakter, men GM er partipolitisk uavhengig. Vi er en medlemsorganisasjon for enkeltpersoner og foreninger, spesielt velforeninger, men også for andre som slutter seg til GMs formål. Styret består av 11 medlemmer, som samlet representerer alle fire bydelene i dalen.
Virksomheten de siste årene har dreid seg om de tunge trafikkspørsmålene, kollektivtransport, forurensningssaker og om å sikre grønt- og friområder og om å sende inn høringsuttalelser til større og mindre plansaker. Det kan være til kommunedelplaner, reguleringsplaner og til utbyggingsforslag; totalt ca. 30 uttalelser i år. Uttalelsene sendes også til Akers Avis Groruddalen.
GM arrangerer dessuten velmøter og åpne folkemøter. Gjennom avisen og i møtene får vi informert om hva GM gjør og mener. Derved har vi muligheter til å påvirke. I mange lokale saker bygger GM sine standpunkter på hva den lokale velforeningen mener og ønsker.
I 2014 har GM arrangert to folkemøter med meget god oppslutning. På det første møtet kom forslaget om en egen Groruddalsliste opp som tema. Er det mulig å fremme en egen valgliste til kommunevalget til høsten for å sikre at Groruddalens interesser blir bedre ivaretatt i bystyret? GM har ikke tatt stilling til spørsmålet, men vi arrangerte et nytt folkemøte i høst hvor forslagsstiller fikk taletid sammen med de politiske partiene.
GM er opptatt av at alle de politiske partiene får flere representanter fra Groruddalen innvalgt i bystyret. I dagens bystyre er det for få fra dalen! GM planlegger to nye folkemøter i 2015; ett i april og ett før valget til høsten. GM vil nøye studere valgprogrammene fra partiene for å se hvilke Groruddals-saker de har prioritert.
GM liker ikke signalene om at Groruddals-satsingen skal trappes ned etter 2016. Områdesatsingen her er vellykket. Det er viktig å ruste opp uteområdene der folk bor for å styrke trivselen og tilhørigheten. Områdeløft er et viktig virkemiddel for å styrke en lokal stedsutvikling.
Utfordringene i 2015 blir mange, f.eks. på plansiden har vi Hovinbyen og Oslos langsiktige kommuneplan. Utredning om Ahusbanen kommer til våren, og Oslopakke 3 skal vel reforhandles? Tungtransportplanen må konkretiseres. I disse sakene er GM en aktør blant flere. Ved nye planer og – utbygginger vil GM fort-sette å komme med høringsuttalelser, gjerne i samarbeid med lokale vel. Administrativt må GM styrke kontakten til medlemmene via epost; hjemmesiden må ajourføres, og det må gjøres en jobb for å rekruttere flere medlemmer. GMs hederspris for 2014 skal deles ut.
Avslutningsvis vil jeg reflektere litt rundt medvirkning i planprosesser i Oslo. Her har jeg noen års erfaringer fra Høybråten velforening og fra Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo (KUV) i tillegg til fra GM.
Oslo står ifølge analyser overfor en sterk vekst i befolkningen fremover. Det betyr økt boligbehov, utbygging av teknisk og sosial infrastruktur osv osv. Ifølge pålegg fra bystyret skal saksbehandlingstiden i Plan- og bygningsetaten (PBE) ned og effektiviteten i planarbeidet opp. Innspill fra velforeninger og andre bør komme helt i oppstart av planprosessene. Dette krever at styrene følger godt med, har tid til å ta fatt i sakene umiddelbart, og har tillitsvalgte med kompetanse og erfaring fra planprosesser, slik at man sender inn relevante uttalelser. Slik er ofte ikke virkeligheten. Velforeningers virksomhet er basert på frivillig innsats med de begrensninger dette innebærer. Også utbyggere kan være tjent med tidlige innspill fra allmenheten.
PBE har det siste året introdusert en ny portal med digitale tjenester som skal gjøre det enklere å bli informert. Stikkordet er Saksinnsyn, digitale kart over planer, abonnement på nyheter og for områder, bedre tilgang til tegninger, og som det siste i høst: «Si din mening». Byggesaker vil komme med etter hvert. Oslo kommune kan periodevis være flinke til å informere. Men medvirkning er noe mer, og det gjenstår å se om digitaliseringen vil bidra til en bedre situasjon over tid, f.eks. for velforeninger.
Etter min vurdering har medvirkningen i plansaker allerede dårligere vilkår i Oslo. Frivilligheten mangler tid og kompetanse til å henge med. Det er vekstbehov og effektivitetskrav som nå teller. Og etter min vurdering bidrar dette til at høringsuttalelser fra velforeninger og også fra bydeler har meget begrenset innflytelse på de endelige planvedtakene i bystyret.
Ragnar Torgersen,
leder Groruddalen Miljøforum