Derfor liker jeg politiske regnskap best. Altså en oversikt over hva som er blitt gjort og gjennomført i den tida de har sittet med makta. Istedenfor å vise til partienes egen skryteliste over hva det rødgrønne byrådet har gjennomført, skriver jeg om det som jeg
vet er blitt gjort og som betyr noe for akkurat meg.
De siste åtte åra har Arbeiderpartiet styrt Oslo sammen med SV og MDG, med støtte fra Rødt. Det betyr at det har blitt mange kilometer mer med sykkelveier og sykkelfelt i byen. Som helårssyklist jubler jeg for det og gir mesteparten av æren til MDG. Æren for oppgradering av parker og lekeplasser, etablering av nye strender og badeplasser, samt nye gå- og sykkelvennlige gater og uteområder gir jeg til både de tre styrende partiene og Rødt.
Innføring av eiendomsskatt, som jeg mener er en rettferdig skatt, har gitt mer penger til velferd og eldreomsorg, blant annet 1000 nye ansatte i eldreomsorgen. Arbeiderpartiet er det partiet vi kan takke mest for dette, men uten samarbeidet med SV, MDG og Rødt ville det vært vanskeligere, antakeligvis umulig.
Dessuten mener jeg at kommersielle selskap ikke skal drive offentlige tjenester som for eksempel sykehjem. Her har Rødt vært en viktig pådriver for at kommunen eller ideelle selskap overtar driften.
Siden jeg er pensjonist og heller ikke har barnebarn, følger jeg ikke like godt med på hva som gjøres for barn og ungdom, men har fått med meg noe jeg tror er kjempeviktig; tusenvis av årlige sommerjobber til ungdom og flere lærere. Sammen med gratis aktivitetsskole for alle barn og nye idrettsanlegg, er det mye bra som er oppnådd. Tommel opp til SV for dette.
Alt i alt, valget er lett for meg – det blir rødgrønt ved dette Oslo-valget også.