I Norge har de stemmeberettigede større og større muligheter til å forhåndsstemme. Det passer godt i disse utfordrende tider. Men det litt høytidelige med stemmegivning på valgdagen forsvinner.
Likevel – tenk så heldige vi er som kan gå for å gi stemme til det partiet vi mener gir oss mest av det vi tror og håper på.
Jeg ser unge mennesker som er opptatt av å bruke stemmeretten. Så flott at de engasjerer seg – selv om de ikke er aktive i politikken. Jeg ser folk i alle aldre som ønsker å stemme, og det gjør meg glad!
Jeg beundrer de unge som har en mening – i et land som for mange har gitt store muligheter til best mulig helse, utdanning, greie boforhold, jobb og ren luft.
Det har tatt mange, mange år å komme dit vi er i dag. Utviklingen skal ikke stoppes. Den skal bare ta en mer hensynsfull vei enn den har gjort de siste årene.
Flere må i arbeid, flere må få den utdanningen de ønsker seg og som samfunnet har behov for, flere må inn på det gode boligmarkedet, klimasaken må opp og fram. Det er mange områder som kan nevnes.
Velferdssamfunnet kommer ikke av seg selv. Det må pleies på best mulig måte. Det koster. Og det har de fleste i Norge råd til – når vi drar lasset sammen.