SVARER PÅ KRITIKKEN: Eden A. Paalgard (t.v.) og Tonje Gjevjon. (Foto: Torstein Ihle / privat)
SVARER PÅ KRITIKKEN: Eden A. Paalgard (t.v.) og Tonje Gjevjon. (Foto: Torstein Ihle / privat)Bilde 1 av 2
DEBATTEN: Tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) mente foreldres innvendinger mot Pride-markeringer  i skoler og barnehager  hadde bakgrunn i mangel på kunnskap, samt fordommer. 
(Skjermdump fra Debatten på NRK, hentet av Eden A. Paalgard)
DEBATTEN: Tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) mente foreldres innvendinger mot Pride-markeringer i skoler og barnehager hadde bakgrunn i mangel på kunnskap, samt fordommer. (Skjermdump fra Debatten på NRK, hentet av Eden A. Paalgard)Bilde 2 av 2

Tilsvar: Det er befolkningen som er mangfoldet, ikke Pride

I artikkelen «Regnbueflagget gir trygghet, stans det farlige hatet» hevder Mari Rise Knutsen at det å kritisere Grorud bydel som pålegger barnehagene å markere Pride, bidrar til å skape økt splittelse, utenforskap og hat, noe som er svært giftig for et samfunn og setter skeive og deres familier i fare.

Knutsen mener at det å inkludere Fri sin politiske dagsorden i debatten om Pride i barnehagen er grovt feilaktig og en trussel mot samfunnet.

Det er sterke ord fra Knutsen som er barnehagelærer og Rødt-politiker i bystyret, men vi gjenkjenner denne typen forsøk på sosial kontroll også når det kommer forkledd som mangfold, frihet og fellesskap fra dem som definerer seg som skeive.

Det er stor forskjell på å arbeide for at lesbiske og homofile skulle få samme rettigheter som heterofile og inkluderes som likestilte i samfunnet, til å kreve at hele befolkningen skal inkluderes i Pride og foreningen fri sin politiske dagsorden. I en spørreundersøkelse utført av Nettavisen, svarer 91pst. av over 5000 deltakere, at Pride ikke hører hjemme i barnehagen. I en meningsmåling foretatt av VG svarer to tredjedeler av 30.000 at de er skeptiske til Pride-markering i skolen.

– Regnbueflagget gir trygghet, stans det farlige hatet

På Debatten (NRK) 23. mai diskuterte man om skolene bør heise prideflagget. Her avfeide Anette Trettebergstuen foreldres innvendinger mot pridefeiring i skolen med mangel på kunnskap og fordommer. Trettebergstuen hevdet dessuten at Pride ikke er politisk, selv om foreningen Fri har erklært Pride som sin politiske markering, der deres politiske dagsorden og plattform reflekteres.

Erfaringer en del barnehage- og barneskolelærere har gjort seg er at mange barn opplever å falle utenfor mangfoldet som Rosa kompetanse formidler gjennom sine opplegg i barnehage og skole. De fleste barn er ikke del av et skeivt kjønns og seksualitetsmangfold, de er vanlige jenter og gutter. Det er vanskelig å nå fram til politikere som ikke lytter eller tar foreldres, barnehageansatte, lærere og rektorers innvendingene mot Pride i barnehager og skoler på alvor.

At man fremstilles som kunnskapsløs, fordomsfull og hatefull av politikere når man legger frem sin bekymring gjør ikke samtalen enklere.

DEBATTEN: Tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) mente foreldres innvendinger mot Pride-markeringer i skoler og barnehager hadde bakgrunn i mangel på kunnskap, samt fordommer.
(Skjermdump fra Debatten på NRK, hentet av Eden A. Paalgard)

Hva er så vanskelig med å la fellesskap, mangfold og frihet være en del av barnehagens verdigrunnlag, spør Knutsen. Det er et spørsmål vi gjerne svarer på. Arbeidet for mangfold, trygghet, frihet og toleranse er et felles anliggende som eies av oss alle. Det er en dugnad som må foregå nedenfra og opp, for det er hele befolkningen som er mangfoldet.

Pride og foreningen Fri sitt hovedanliggende er ikke mangfold, men et skeivt kjønns- og seksualitetsmangfold basert i subjektiv tro ikke alle sverger til. Rosa kompetanse er en avdeling i Fri som står bak undervisningsmateriale som brukes i barnehage og skoler for å undervise barn og unge om at du kan velge hvilket kjønn du er og at det finnes mange kjønn. Spør du foreningen Fri får du vite at det finnes like mange kjønn som det finnes folk, faktisk.

I barnehagen legges det til rette for at både jenter og gutter skal få leke med både biler og dukker om de ønsker det. Vi tror derimot ikke at jenter som liker å leke med biler er gutter eller at gutter som liker å leke med dukker er jenter. Det er ikke hatefullt å mene at det er viktig å skille mellom kjønn og kjønnsroller (sosialt kjønn).

Vår forståelse av mangfold, toleranse og inkludering handler også om at vi alle skal oppleve det som trygt å ha meninger og uttrykke disse, også når det innebærer kritikk av Pride sin dagsorden og inntog i barnehager og skoler. Knutsen eller andre som kaller seg skeive blir ikke mindre seg selv av å anerkjenne at ikke alle er enige i foreningen Fri sin politiske dagsorden. Mangfold og toleranse er bare mulig å oppnå i samfunn der folk kan uttrykke ulike meninger.

En del lesbiske og homofile reagerer på utviklingen av både Pride og den politiske dagsordenen Fri lobber for. Denne dagsordenen gir seg ut for å ville samle og skape trygghet, men erfares likevel av mange som seksualiserende, splittende og autoritær. Å skille Pride-flagget fra foreningen Fri sin politiske dagsorden er ikke mulig. At enkelte, som Knutsen, velger å se bort fra Pride og foreningen Fri sin politiske dagsordenen, betyr ikke at den ikke er der. I Fris politiske plattform står det at foreningen driver påvirkningsarbeid gjennom Pride.

En påstand om at svarte minoriteter blir utrygge om Black Lives matter ikke får markert seg i barnehagene kan begrunnes med det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen. Kvinners frykt for seksuell vold kan begrunnes med overbevisende statistikk. Likevel krever ikke BLM-bevegelsen eller kvinneorganisasjoner markeringer i barnehager og skoler.

Selv om det er bred enighet i samfunnet om at vi står med Palestina i konflikten med Israel, tar ikke barnehagen et standpunkt, og vi vet at jødiske barn og familier opplever hets, frykt og utenforskap, men barnehagen heiser likevel ikke det israelske flagget for å markere avstanden til antijødiske holdninger. Selv om alt dette er viktige saker, har vi blitt enige om at det er enda mer viktig at barnehagen skal være en arena for barna, og fri for politiske kampsaker- uansett hvor viktig de er for oss voksne.

Vi ønsker et inkluderende samfunn for alle familier i barnehager og skoler. Barnehagens styringsdokumenter ivaretar absolutt alle. Dersom Grorud bydel unnlater å tvinge prideflagget på alle barnehager i bydelen, så gjelder fortsatt norsk lov og menneskerettigheter for alle ansatte, barn og familier. Unnlatelse av å flagge med prideflagget verken kan eller skal derfor tolkes som nedvurdering av noen barn eller voksne som tilhører barnehagemiljøet, slik det vil være dersom bydelen tvinger dette flagget på oss.

Småbarnsmor og lærer, Eden A. Paalgard

Lesbisk performancekunstner, Tonje Gjevjon