Vidar Solberg stiller i sitt innlegg i Akers Avis Groruddalen 5. januar flere spørsmål ved bydelsreformen. Solberg har helt rett i at bydelene er i en svært krevende situasjon med trang økonomi og store oppgaver de må løse. Samtidig ser vi at strukturen i Oslo kommune ikke er til hjelp. For mange bydeler ender med små og sårbare fagmiljøer, og vi risikerer at det gjøres dobbeltarbeid mellom bydeler og etater. I tiden fremover vet vi at Oslo kommer til å møte store utfordringer, vi blir flere eldre, færre yrkesaktive. Nettopp derfor er det nødvendig å se på hvordan Oslo kommune er organisert.
Som Solberg trekker frem, gjør bydelene i dag en rekke omfattende oppgaver. Bydelene er den delen av kommunen som kjenner innbyggerne best, og det har en stor verdi at avgjørelser om tjenester tas tett på innbyggerne våre. Det er en stor styrke ved dagens modell, og et prinsipp vi ønsker å videreutvikle. Samtidig må det være samsvar mellom hvor beslutninger tas, og hvor budsjett- og styringsansvaret ligger. Dette sikrer økonomisk bærekraft, og at tjenestene blir riktig dimensjonert.
Forslaget som ble sendt på høring i fjor høst var ikke hastverk, men et resultat av et omfattende utredningsarbeid som har pågått i over to år, med bred involvering av fagpersoner fra hele kommunen, og til sammen tre innspills- og høringsrunder. Konklusjonen av arbeidet er tydelig: dagens organisering av Oslo er ikke god nok til å møte fremtidens utfordringer.
Når byrådet nå foreslår å flytte en rekke oppgaver til bydelene, er det en forutsetning at de nye bydelene skal få nødvendig kompetanse, kapasitet og ressurser til å løse disse oppgavene. Større bydeler vil gi sterkere fagmiljøer, bedre tjenester nær folk og et mer likeverdig tilbud mellom ulike deler av byen. For å få til dette, og samtidig legge nye oppgaver til bydelene, er utredningen tydelig på at det er nødvendig å redusere antall bydeler til mellom seks og åtte – og dermed også tegne bydelskartet på nytt. Kartet er ikke et mål i seg selv, men en endring i kartet er en forutsetning for å nå målene bystyret har satt for reformen.
Reformen skal ikke koste kommunen mer enn i dag. Vi skal i det videre arbeidet selvfølgelig passe på at gevinstene blir realisert og kommer innbyggerne til gode, og at vi vrir ressurser fra administrasjon og til tjenester. Viktigst er det å sikre at reformen resulterer i gode tjenester ute i byen, og at innbyggerne kan ha reell innflytelse i saker som angår dem. Altfor ofte får vi tilbakemeldinger om at bydelsutvalgene får spørsmål og saker de burde kunne påvirke eller gjøre noe med, men som de ikke får gjort i dag. Det ønsker vi å endre, og våre forslag i reformen vil føre til et sterkere lokaldemokrati i Oslo.
Fremover vil arbeidet handle om å sikre at bydelene er godt rustet til de oppgavene de får. En bydelsreform er vårt viktigste virkemiddel for å lykkes med dette. Gjennom en bedre struktur med større og sterkere bydeler kan vi både styrke lokaldemokratiet og gi innbyggerne bedre tjenester. Bydelsreformen kan resultere i de største endringene i Oslo kommune på over 20 år, og alt tyder på at dette er endringer som er overmodne.