I Akers Avis Groruddalen 31. mai hevder finansbyråd Hallstein Bjercke (V) at med den foreslåtte løsningen vernes et betydelig større område med gammelskog. Dette er helt feil siden det arealet med en sjelden type gammelskog i stedet reduseres i valget av ny trase for heis. Og han utelater helt å nevne at forslaget nedgraderer et av Lillomarkas mest besøkte kulturminner!
Etter siste krig i Norge var det betydelig boligmangel i Oslo, og blant de som kom «bakerst i køen» var krigsseilere og andre krigshelter. Mange slet med senskader, dårlige nerver og alkoholisme. Noe hjelp fantes knappest og hundrevis ble uteliggere og bygget seg små hytter i byens nærskoger og grøntdrag. Uten menneskelig respekt for uteliggernes skjebner bestemte byens myndigheter i 1964 seg for at hyttene skulle bort, og startet nedbrenning av dem alle. Noen registrering av – eller hjelp til de nå bostedsløse fantes ikke.
Bare 100 m fra Grefsenkleiva var en hytte så godt bortgjemt at den ble ikke funnet, og beboer Harald Grande fortsatte sin uteliggertilværelse her til langt ut på 1990-tallet. Som daværende skogoppsynsmann i området besøkte jeg Harald og boligen hans første gang på tidlig 1980-tall, og for omgå forbudet med å bygge og bo i marka, så registrerte jeg hytta hans som et kulturminne over den urett som ble vist uteliggerne i 1964.
Noen år etter at hytta var forlatt, ble den restaurert og åpnet som et mini-museum i 2018. Til stede ved åpningen var både Riksantikvaren, byens ordfører og regjeringens klima- og miljøminister, presse og ca 100 andre. Her ble det vist ærbødighet ovenfor uteliggernes skjebne med denne hytta som et skiltet minnesmerke.
Den ærbødighet og respekt bør også dagens byråd vise når en ny reguleringsplan for alpinanlegget skal vedtas. Om ikke hytta isolert selv berøres av ny heistrase, er også området rundt hytta en viktig del av historien, for det var området rundt som ble hyttas redning på måten terrenget holdt den skjult.
Stien inn til hytta er samtidig en helt unik terrengformasjon ved at den har et tak i form av et overhengende berg samtidig som stien selv følger en smal hylle i fjellet. Den foreslåtte heisen vil krysse stien akkurat der det overhengende berget starter og dermed blottlegge det som utgjorde hyttas hemmelige beliggenhet.
Hytta og den historien den representer fascinerer nå så mange både store og små at den nærmest valfartes enkeltpersoner, familier, skoleklasser og andre grupper. Både NRK riks-tv og lokal-tv har vært der. Jeg har ikke tall på alle de forespørslene jeg har fått om å guide grupper dit, og særlig grupper med barn. Hytta representerer en historie det er viktig at også de får den med seg.
En ny heis bør legges i samme trase som dagens heis. Grefsenkleiva er et godt tilbud til alle som har økonomi til å bruke den de ca tre månedene anlegget er oppe hver vinter. En opplevelsestur til museet uteliggerhytta er gratis for alle og brukes flittig 12 måneder i året.