Sett i forhold til den transportkapasiteten en trikkelinje har, så er trikk den minst arealkrevende av de transportmidlene en by kan ha på gateplan. Dersom vi som tankeeksperiment erstatter to av Trondheimsveiens fire bilfelt mellom Sinsen og Grorud med trikk, så ville veiens transportevne for persontrafikk mangedobles. Det er privatbilen som er den mest arealkrevende transportformen vi har.
Mange er avhengige av bil og vil fortsatt måtte bruke den. En større andel av privatbilismen i Oslo kunne likevel vært unngått dersom alle som hadde anledning, benyttet seg av kollektivtransport Byer verden over har akkurat de samme utfordringene som i Oslo: omfattende arealknapphet i forhold til stadig økende bilbruk. Følgelig er byene opptatt av finne løsninger som frister flest mulig bilister over på kollektivtransport, og samtidig l lære av hverandres erfaringer.
T-baner høres ideelt ut, men som vi har forstått av Fornebubanen, så er slike anlegg så kostnadskrevende at de uunngåelig rammer en rekke andre samferdselsprosjekter. Når Grorud Høyre kaller trikk for kostbart, så kan det eksempelvis nevnes at Berlin beregner at de kan anlegge ca 10 km med moderne trikkelinjer for hver km ny t-bane. Erfaringer fra byer verden over er at trikk og bybane (som fortrinnsvis kjører på egen trasé), har større appell og fra 20 prosent flere reisende enn buss og med bedre tilgjengelighet og flere stasjoner på overflaten enn t-bane, som tilsammen bidrar til at mange parkerer bilen til fordel for offentlig transport, framkommelighet og nærmiljø.
Når Grorud Høyre uttrykker at Tonsenhagen betjenes godt med buss i dag, så harmonerer det dårlig med den betydelige utbyggingen av Aker sykehus samt byutviklingen langs bussrute 31. Her er det behov for større kapasitet og attraktivitet enn hva et busstilbud kan levere.