Frode Englund, her i tåkehavet på Grorud idrettsanlegg på tirsdag, elsker dugnad og gleder seg til fotballen igjen ruller i Groruddalen. Foto:
Frode Englund, her i tåkehavet på Grorud idrettsanlegg på tirsdag, elsker dugnad og gleder seg til fotballen igjen ruller i Groruddalen. Foto:Bilde 1 av 1

Refleksjoner:

Jeg elsker dugnad!

Som sosialdemokrat er faktisk dugnad ett av de fineste ordene jeg vet om.
Jeg elsker hvordan samfunnet vårt drives av dugnad, i borettslagene, i idrettslagene, i musikk-korpsene, i hele det frivillige Norge.

DUGNAD ER NOE jeg har vært med på hele livet, dugnad er noe jeg alltid kommer til å være med på.
 
15. mars i fjor ble jeg igjen med på dugnad. Sammen med gutta i Grorud IL landet jeg på Gardermoen til et helt annet land enn det vi dro fra 10 dager tidligere.


Norge var stengt ned, alle ble sendt hjem til karantene og etter hvert sosial avstand.
 Den store dugnaden var i gang. Suksessformelen for dugnad er god ledelse, klare oppgaver og beskjeder underveis og en klar forventning av når dugnaden er ferdig.
 Jeg skjønner at vi lever i en uforutsigbar tid, og at det som gjelder i dag kanskje ikke er relevant i morgen.

JEG SKJØNNER AT vi alle er oss selv nærmest, og at noen andre må se hele bildet.
 Det jeg ikke skjønner er at alt skal gjøres så komplisert.

Jeg anser meg selv som et relativt oppegående menneske som følger med i nyhetsbildet, men nå er jeg forvirret.
 Hvilke regler er det som gjelder for dugnaden? Er noe lov hvis det er «ikke anbefalt»? Kan jeg gå i butikken når jeg «ikke bør»? Hva er nødvendig avstand? 



I forrige uke skulle jeg kjøpe en bok. Norli på Grorud senter har ikke lov til å holde åpent, men jeg kan bestille på nett og hente i butikken. Er det noe mindre smittefarlig da? Er det noe jeg «ikke bør»? Er det «anbefalt»? Jeg vet ikke, jeg skjønner ikke logikken.



PÅ LØRDAG SKULLE Grorud spille vinterens første treningskamp, to planlagte kamper var allerede avlyst.
 Alle lag i toppfotballen skulle spille kamper i slutten av forrige uke, noen på fredag og de aller fleste i helgen. Selv om toppidretten er stengt ned er ikke treningskamper i fotball forbudt. Det er nemlig trening, og ikke kamp. Logisk? Nei, på ingen måte, men vi er glade for at vi får lov til å forberede oss til sesongstart. Også er det lov, det er ingen som sier at vi «ikke bør» heller.


Eller det vil si, det var lov helt til definisjon ble endret i en pressekonferanse fredag ettermiddag. Nå var det plutselig ikke lov lenger, eller det hadde aldri vært lov, det var bare det at treningskamper plutselig ikke var trening, det var blitt kamper.
Men det er lov å kalle det trening hvis det skjer mot lag fra egen kommune, vi kan altså spille mot KFUM/Oslo, men ikke mot Strømmen. Vi kan, men vi bør ikke…



JEG SYNES SYND PÅ barna og ungdommen som lever i uvissheten. De er fratatt skole-hverdagen og fritidsaktivitetene sine i snart ett år. Og ett år er veldig mye lengre i et barns liv enn det er for oss som har levd en stund. For en introduksjon på dugnaden de har fått! 


Av barn får du sannheten, og selv om begrepet kohort har festet seg også hos dem, må det virke enda mer forvirrende for dem enn for meg om hvordan livene skal leves fram til pandemien er bekjempet.

Når det undervises på gult nivå på skolen samtidig som fritidsaktiviteter kan gjennomføres i kohort, men fritidsaktivitetene ikke kan gjennomføres i den gymsalen de hadde gymtime i tidligere på dagen, da blir det vanskelig å forklare logikken, da blir det vanskelig å få dem til å bli som meg, en som elsker dugnad.

DA BLIR DET vanskelig å kunne gi dem et fornuftig svar når de forteller at de ikke gidder mer og ikke skjønner hva som skjer.
 


Som jeg allerede har skrevet, en god dugnad krever klar ledelse og tydelige beskjeder, og slik opplever jeg ikke at det er i dag. Slutt med å anbefale, slutt med å fortelle oss hva vi ikke bør gjøre, slutt med å la oss få muligheten til å tolke reglene slik at de passer for oss selv.
 Det vi trenger nå er klare regler. Fortell oss hva som er lov, fortell oss hva som er forbudt. Ikke snakk om nødvendig avstand, si rett ut om det er en meter eller to som gjelder. Jeg er villig til å inngå en avtale med de som bestemmer.

HVIS DERE ER tydelige slik at jeg ikke blir i tvil skal jeg følge reglene dere gir meg. Jeg skal endre meg når dere forteller at noe som er lov i dag blir forbudt i morgen. Og da skal jeg godta at dere ikke klarer å oppfylle det tredje kravet jeg har til en god dugnad, det er umulig å si når det er over.



Men det blir over en dag, og da gleder jeg meg til å invitere alle som vil til fotballfest på Grorud Arctic Match!

– – –

Artikkelforfatter Frode Englund er mediesjef og fungerende daglig leder i Grorud IL, samt medlem av Utvalget for mangfold, oppvekst og kultur i Bydel Grorud.