Da man bestemte seg for å satse på en kafé i femmeren, så handlet det om å bygge oppunder den samme arven. Nå har det seg engang slik at kultur koster. Kafé Steinbra er ikke skapt med inntjening som førsteprioritet.
Det samme argumentet finner vi igjen i de skandaløse planene om kretsfengsel på Bredtvet også, der Justisdepartementet legger stor vekt på at nettopp Bredtvet er det billigste alternativet. Skal virkelig det få lov å overstyre alt? Man nøler ikke med å rasere kulturlandskapet for å spare noen kroner? På samme måte som man vil rasere det Birgitte Rommen har bygget opp i disse årene på Steinbra – for å spare noen kroner.
Kultur koster. Derfor er man helt avhengig av dem som strekker seg litt lenger. Birgitte Rommens heltemodige innsats for å holde møteplassen og kulturbæreren Steinbra flytende gjennom koronaen er ett eksempel. Eller årets hverdagshelt, Arne Storøy, som utrettelig står på for kulturen på Lindeberg – og ikke minst for Lindebergfestivalen.
Venstres Hallstein Bjercke hadde et interessant poeng da han mer eller mindre retorisk spurte om kommunen bør kreve inn full husleie i slike bygg. «Eller har det kanskje en verdi utover kroner og øre?». Svaret på dette er et rungende ja. Kulturildsjelene står på, det minste man kan gjøre er å gi dem en hjelpende hånd.