Jeg er helt enig i at elevene bør ha valgfrihet. Videregående skoler har ulike linjer, og elevene kan ha ønske om å bytte sosialt miljø etter ungdomsskolen. Men, alle inntakssystemer må ‘sortere’ elevene på en eller annen måte. Et inntakssystem bør derfor balansere mellom valgfrihet og de andre målene vi har for en best mulig Oslo-skole for flest mulig elever.
For å finne et mer rettferdig system enn vi har i dag er det viktig å ha en forskningsbasert tilnærming til nytt inntakssystem. Inntaksutvalget (satt ned av Byråd for oppvekst og kunnskap i 2018) la fram ‘Rapport om alternative modeller for inntak til videregående skole i Oslo’ i 2020, der står det:
Simuleringer foretatt av utvalget viser at dagens ordning gir færrest elever førsteønsket sitt. Denne modellen gir også sterkest segregering av de med lavest karakterer fra ungdomsskolen. På de minst populære skolene gjennomfører bare litt over halvparten av elevene. Og skolene det er vanskeligst å komme inn på har store jenteflertall. Ubalansen mellom kjønnene og frafallet er kritisk, ikke minst for gutta i Groruddalen og Stenbergs egen delbydel Romsås hvor frafallet lå på over 40% i 2018.
Byrådet jobber nå videre med to modeller: en progresjonsmodell, der man premierer progresjon innenfor ulike mestringsklasser fremfor sluttresultat, og et modifisert karakteropptak der man kan få ulike tilleggspoeng. I tillegg ser de på en tredje modell, med en blanding av karakteropptak og opptak av grupper av elever med svakere karakterer. Vi har hatt karakterbasert inntak til videregående skole i Oslo siden 2009, nå er det på høy tid å prøve noe nytt. Det skylder vi alle elever i Oslo-skolen, ikke minst alle gutta som dropper ut av videregående. Å ikke være kritisk til karakterbasert inntak er å sette ideologi foran Groruddals-elevens beste.