Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Nå ligger det planer for utviklingen av Grorud sentrum på bordet i Oslo kommune og i bydel Grorud. Mye er positivt. Det legges opp til et mer levende sentrum med flere møteplasser, bedre forbindelser og nye tilbud. Det er bra. Men erfaringen min er at gode intensjoner ikke er nok. Universell utforming må være styrende fra start – ellers blir resultatet ofte løsninger som fungerer dårlig for mange.
For meg handler dette ikke om «tilrettelegging» i etterkant. Det handler om frihet. Frihet til å bevege seg trygt, til å finne fram, til å delta i hverdagslivet på lik linje med alle andre.
Trygghet og oversikt i byrommet
EN OVERSIKT: Slik ser de viktigste plangrepene ut i kartform. FOTO: PBE
Et sentralt torg kan bli en flott møteplass. Men dersom det samtidig åpnes for mye kryssende trafikk, blir det fort uoversiktlig og utrygt – særlig for oss som ikke orienterer oss visuelt.
For å fungere må slike områder ha taktile ledelinjer og kontraster, jevne flater uten hindringer, og god belysning.
Det må stilles krav om logisk organisering av trafikk i, rundt, og til området.
Det må også stilles krav til, og planlegges for markerte parkeringsområder for el-sparkesykler og sykler.
Det er ikke avansert – men det må prioriteres.
Alt henger sammen med alt!
Den største utfordringen er ofte ikke enkeltløsninger, men brudd i sammenhengen.
En god gangvei hjelper lite hvis den ender i en dårlig eller utrygg overgang. Et tilgjengelig torg og kjøpesenter er ikke nok hvis veien dit er krevende, og brolagt med hindringer og henslengte el-sparkesykler.
Når jeg går fra hjemmet mitt til Grorud senter, er det nettopp slike brudd som skaper utrygghet, problemer, utydelige krysningspunkter, manglende ledelinjer og kompliserte trafikksituasjoner.
Derfor må hele reisekjeden fungere: fra bolig via gangveier til torg, butikker og kollektivtransport.
Hvis ett ledd svikter, faller helheten sammen. Konsekvensene blir mindre tilgjengelighet, økt usikkerhet og mer isolasjon.
Mange av tiltakene som gjør et område tilgjengelig, er enkle:
en benk på riktig sted, tydelig kontrast på en kant, en ledelinje som faktisk leder dit du skal, og som er trygg. Ikke sjelden ligger det en hengslengt el-sparkesykkel i veien.
Men for oss som er avhengige av ledelinjer, trygge fortauer og gangveier, er dette forskjellen på å kunne bruke området eller ikke.
Kollektivtransport må fungere i praksis
Mange bruker kollektivtransport, selv benytter jeg bussen som går rundt Romsås til Grorud, hvor det er overgant til T-bane.
Ruters nye standard for universell utforming må iverksettes. Holdeplasser og knutepunkter må være enkle å forstå. De må ha tydelig og tilgjengelige informasjon.
Trygg og forutsigbar påstigning, og være godt koblet til gangarealer. Dette gjelder alle årstider, spesielt vinterhalvåret.
Det høres selvsagt ut, men det er langt fra alltid slik i praksis.
Små ting som betyr mye for de fleste, men er helt avgjørende for min mobilitet.
Grorud sentrum i dag, men hvordan blir det i morgen. Lars Semmerud kommer med forslag i dette leserinnlegget. Foto: Øystein Kielland
Et inkluderende lokalsamfunn
Grorud er et sted med stort mangfold. Da må også sentrum være utformet slik at eldre, barn, folk med nedsatt funksjonsevne og alle andre kan delta.
Dette handler ikke bare om tekniske krav og forskrifter. Det handler om hva slags lokalsamfunn vi ønsker: Et samfunn der noen må be om hjelp – eller et samfunn der flest mulig klarer seg selv.
Jeg forventer at de som nå skal utvikle Grorud sentrum tar gode valg som merkes i vår praktiske hverdag – ikke bare i planene og festtalene.
Universell utforming må ikke bli noe man «har når det er mulig». Det må være utgangspunktet. Det handler om hvem som faktisk får tilgang og kan bruke felleskapets områder.
Grorud sentrum kan bli et område der alle kan bevege seg trygt, finne fram selv og delta i lokalmiljøet. Et sted der forskjeller ikke skaper barrierer, men er en naturlig del av fellesskapet.
For meg er ikke dette en visjon. Det er et spørsmål om frihet i hverdagen.
Universell utforming må i plan- og utbyggingssaker ikke bli en sjekkliste til slutt, men må være et av premissene fra starten av.
La oss bygge et sentrum som faktisk fungerer for alle.
Lars Semmerud, Romsås