Vi trenger ikke se langt tilbake i glasskula for å finne forrige gang Rødtvet seniorsenter måtte finne sammen for å kjempe for å beholde seniorsentret sitt. På tross av at det knapt finnes seniortilbud som er like godt besøkt og like gode til å få tak i spennende foredrag utenfra, sitter de nå igjen med kniven på strupen. En halvering av et allerede magert budsjett er ikke nok. Det sier seg selv.
Det er rart at man må ta denne jobben gang på gang. Man kan jo lure på om bydelsadministrasjonen ikke klarer å lære av tidligere erfaringer når de gang på gang foreslår det samme. Resultatet er jo alltid fakkeltog, etterfulgt av at politikerne reverserer kuttet. De gir seg selv kun mer jobb, og det eneste man blir sittende igjen med er misnøye.
At bydelene har trang økonomi er godt kjent, men når bydelens politikere gang på gang enstemmig har sagt at de ønsker å beholde et tilbud, er det ikke rart at beboerne etter hvert begynner å rive seg i håret i ren frustrasjon. Hva må Rødtvet senior- og aktivitetssenter gjøre for å bevise hvor stor betydning de har for nærmiljøet og hvor mye de faktisk klarer å få ut av de knappe midlene de får årlig?
Nei, nå må det snart bli tid for at Rødtvet blir fredet. Spesielt når det er ventet at det vil bli stadig flere brukere der de neste årene, når de første innflytterne etter hvert blir eldre. Med tanke på at mesteparten av Bydel Grorud ble bygd på 60-tallet, er det ikke lenge igjen til de som bygde bydelen skal få takk og ros for jobben. Da kan vi vel i det minste sørge for at de har et hyggelig sted å møtes?