Budsjettider – uansett om det er «hovedbudsjettet» eller revidert – er kanskje det mest behagelige tidspunktet å være i opposisjon. Man kan i ro og mak plukke fra hverandre et budsjett for å gjøre sitt poeng ekstra tydelig. De styrende partiene må på sin side holde seg nøkterne og fortrinnsvis forsiktige, og det aller viktigste er å drive en ansvarlig økonomisk politikk.
Da byrådskontorene var fylt opp av Arbeiderpartiet, SV og MDG, brukte Høyre og Venstre akkurat den samme taktikken når det var tid for både budsjett og revidert. Akkurat der er det få overraskelser å hente – å peke på manglende satsing på sine egne kjerneområder er aller lettest i det øyeblikket de faktiske pengene skal deles ut.
Det som derimot kanskje er litt overraskende er at det sittende blågrønne byrådet ikke virker interessert i å gjøre noe med den rådende oppfatningen om at de er et slags «vestkantbyråd». De virkelig store summene går enten til fondssparing, Filipstad-lokk eller tilbakeføring til bydeler med budsjettoverskudd.
I rettferdighetens navn er dette kanskje en «tittel» de har arvet, i hvert fall hvis man skal legge til grunn Folkehelserapporten fra Groruddalen Miljøforum tidligere i år. Der fikk man tydelig fram de enorme helseforskjellene mellom øst og vest i byen – og samtidig at disse forskjellene bare hadde økt de siste 20 årene – uavhengig av om byrådet var blått eller rødt.
Tirsdag 2. juni skal miljøforumet legge fram del 2 av rapporten, der man ser på mulige løsninger og måter å møte utfordringen med «Forskjells-Oslo» på. En ting som er helt sikkert er at løsningen ikke ligger i et system der de bydelene med færrest utfordringer får den største biten av kaka når det skal deles ut overskuddsmidler. Eller at Groruddals-budsjettene først kuttes til beinet, før man får noen få millioner som plaster på såret på de aller mest prekære tjenestene.