I altfor mange år har vi ventet tålmodig på endelig å bli sett av våre folkevalgte, enten i kommunen eller nasjonalt. Vi har ventet i årevis på at våre bekymringer skal bli tatt på alvor og at vår helse og livskvalitet skal bli tatt på alvor. Begeret har vært fylt til randen i lang tid.
Dette er året der de neste store prosjektene skal settes på kartet. Monsterprosjektene på vestkanten vil fortsette å trekke til seg penger som en tørr svamp som er kastet inn i en vaskebalje i noen år til, men snart vil selv de svampene være fulle av vann. Da må vi forlange at Groruddalen endelig skal få slippe til ved bordet.
Det er på tide å forlange at de prosjektene som politikerne har lovet oss i femten år blir satt på lista. Nå er det nok av pene ord og valgløfter: tiden er overmoden for handling. At alle partier har lovet oss lokk over E6, Fossumdiagonalen og forlengelse av t-banen til Ahus, hjelper pent lite når vi sitter her med en slikk og ingenting.
Vårens store forhandlinger vil vise om dette endelig er året der ordene blir til handling. Penger må settes av til å starte planleggingen, slik at man er klar til å gå i gang med arbeidet så snart Fornebubanen og E18 er ferdig med å sluke pengene. Vi kan ikke la det gå fem år fra de prosjektene er ferdige til vi kan få orden på samferdselen i Groruddalen. For da kan det ha gått for langt allerede.