Så kommer også våren med mindre hyggelige ting. Ikke alle har vært like flinke til å rydde opp etter hunden når man har vært ute på tur i vintermørket, og nå dykker syndene fram, tett etterfulgt av hestehov. Om du har bitt deg merke i at det ikke lukter så friskt i parken og marka for tiden, så er selvsagt det også et sikkert vårtegn, for nå råtner gammel vegetasjon som har vært frosset. Heldigvis varer ikke det evig.
Påsken nærmer seg med stormskritt også, og med det kommer et annet sikkert vårtegn. De store organisasjonene skal ha sine årsmøter før påskefjellet stenger for sesongen, så enten det er velforeningen, idrettsklubben, historielaget eller miljøorganisasjonen, er det duket for å oppsummere året og planlegge det nye.
Det er litt sånn på denne tida. Vi ser tilbake på det som har vært, og fram mot det som kommer. Våren er en overgangstid, fra en vinter der alt ser ut til å være likt dag etter dag, til sommeren der man ser nytt liv hver dag. Da er det naturlig at vi har en tendens både til å mimre over det som nå er over og glede oss til det som skal komme.
Ett av områdene som man kanskje spesielt tenker på, er idretten. Fotballsesongen begynner snart, så hvordan gikk det egentlig med lokalklubbens elitelag? Hva med ishockey-sesongen som vi nå setter punktum for? Akkurat der er det mindre lystig stemning. Groruddalens to hockey-lag spilte begge i førstedivisjon denne sesongen. Neste sesong vet vi allerede at blir uten noen av dem.
Våren er en merkelig årstid. På kort tid kan mye endre seg, det vet alle som har reist på fjellet i påsken før. Da har man gjerne dratt fra bare trær og dødt gress, og kommet tilbake til trær som er fulle av små, grønne knopper og krokus i full vekst i blomsterbedet. Nå gror vi oss til i temperaturer som bare blir høyere og høyere jo lengre dagene blir.