I 2013 diskuterte vi også lokk over E6, vi diskuterte problemene med støy- og forurensing langs Trondheimsveien, vi snakket om behovet for trikk til Tonsenhagen og om den sprengte kapasiteten på T-banelinjene i Groruddalen.
Ti år etter har lite skjedd. Byrådspartiene uttrykker at de er veldig fornøyde med at de nå har fått til et samarbeid med Statens Vegvesen om Trondheimsveien. Men for folk som bor i Groruddalen så hjelper prat lite, det er konkrete resultater som teller. Realiteten er at svært få av samferdselsproblemene vi hadde for ti år siden er løst. Det er fristende å gi ansvaret til de partiene som har styrt byen de siste åtte årene, men vi må erkjenne at ingen politiske flertall har gitt Groruddalen den prioriteten innbyggerne fortjener. Det er vi nødt til å endre etter dette valget. De over 140 000 menneskene som bor i dalen fortjener bedre.
Venstre mener at vi må realisere de samferdselsprosjektene et flertall i bystyret er enige om. Trondheimsveien må nedskaleres til en bygate, det må bygges et lokk over E6 ved Furuset og bilistene må få gode kollektive alternativer, som trikk til Tonsenhagen, flere avganger på t-banen og nye tverrgående busslinjer. Ikke minst må vi redusere prisen på månedskort. Venstre vil gjøre kollektivtrafikken gratis for barn under 18 år og kutte månedskortprisen til 499 hele året.
Utbyggere legger ofte opp til å bygge med lavest mulig standard i Groruddalen, fordi boligprisene er lavere her. Det kan vi ikke godta. Det må bli slutt på å bygge nye dårlige boliger helt inntil støyutsatte og forurensende veier, sånn som byrådspartiene og Høyre nylig gikk inn for i Karihaugveien. Vi må bygge nabolag der folk kan leve godt hele livet: med gode uteområder, og nok plass til både idrettsanlegg, parker og skoler.
Det er på høy tid at vi innfrir løftene våre for Groruddalen. Hvis Venstre får makt etter valget, så er det en hovedprioritet. Nå må det være Groruddalen sin tur.