I Alna har Frp gjennom flere møter bedt om bedre økonomirapportering: Hvorfor oppstår store avvik, hvilke tiltak settes inn, hvilken effekt har de, og er prognosene fortsatt realistiske? Forslagene våre om bedre styringsinformasjon blir likevel stemt ned.
I det ekstraordinære møtet i Alna bydelsutvalg 24. september behandlet vi tertialrapporten for 2. tertial, som viser utviklingen gjennom perioden mai til august. Frp ba da om en nærmere redegjørelse for utviklingen innen økonomisk sosialhjelp. Tallene burde i seg selv være nok til å utløse spørsmål. Måltallet for 2026 er 861 sosialhjelpsmottakere pr. måned.
I 2025 var det faktiske gjennomsnittet rundt 1005. Etter åtte måneder av 2026 ligger gjennomsnittet fortsatt rundt 1026. Det faktiske nivået ligger dermed rundt 19 prosent over måltallet. Dette er ikke et avvik som plutselig har oppstått. Utviklingen har vært synlig gjennom store deler av året, uten at bydelsutvalget har fått en tilstrekkelig konkret forklaring på hvorfor avviket er så stort, hvilke tiltak som skulle redusere det, og hvilken målbar effekt tiltakene faktisk har hatt.
Samtidig er budsjettet for økonomisk sosialhjelp økt fra opprinnelig 204,8 millioner kroner til revidert 222,5 millioner. Likevel prognostiseres det fortsatt et merforbruk på 6 millioner kroner. Da burde det være selvfølgelig å spørre hva som var grunnlaget for måltallet på 861 mottakere, hvilke tiltak som skulle redusere mottakertallet, hvilken effekt som var beregnet, hva som faktisk er gjennomført, og hvilke resultater tiltakene har gitt.
Det var dette Frp ønsket svar på. Vi foreslo også at NAVs omstillingstiltak skulle rapporteres med forventet økonomisk effekt, faktisk effekt, forventet årseffekt og avvik. Det var ikke et forslag om å kutte sosialhjelpen eller redusere ytelsene. Det var et forslag om at bydelsutvalget skulle få bedre kunnskap om hvorfor virkeligheten avviker så kraftig fra budsjettet, og om tiltakene faktisk virker. Arbeiderpartiet, SV, MDG, Rødt, Venstre og Høyre stemte nei. Bare Frp ønsket denne rapporteringen.
Det mener jeg er uansvarlig politisk økonomistyring. Man kan ikke styre en bydel ved å bevilge penger, vente på neste rapport og deretter konstatere hva som allerede har skjedd. Da styrer man gjennom bakspeilet og fører i beste fall historiebok over økonomien. Når politikerne samtidig avviser forslag om bedre rapportering, begynner økonomistyringen å ligne et lotteri med innbyggernes penger:
Man vedtar et tall, legger til grunn at ønskede resultater skal komme, og håper at virkeligheten til slutt passer med budsjettet. Gjør den ikke det, må pengene finnes et annet sted eller budsjettet styrkes senere. En slik styring øker risikoen for feilprioriteringer og sløsing med fellesskapets penger.
Dette er særlig alvorlig fordi budsjettprosessen for 2027 nå starter. Hvis en sentral budsjettforutsetning for 2026 etter åtte måneder ligger rundt 19 prosent fra faktisk nivå, må vi forstå hvorfor før neste års budsjett bygges på nye forutsetninger.
Frp fremmet derfor også en merknad om at bydelsdirektørens budsjettforslag for 2027 må bygge på realistiske mottakertall, realistiske kostnader og dokumenterbare effekter av planlagte tiltak. Også denne merknaden fikk bare Frps støtte.
Et budsjett kan gjerne inneholde ambisiøse mål, men ambisjoner kan ikke bokføres som om resultatene allerede er oppnådd. Innsparinger må kunne sannsynliggjøres, tiltak må kunne måles og prognoser må justeres når virkeligheten utvikler seg annerledes. Det burde være selve grunnlaget for ansvarlig forvaltning av innbyggernes penger.
Når Arbeiderpartiet, SV, MDG, Rødt, Venstre og Høyre likevel stemmer ned forslag om bedre svar på hvorfor store avvik oppstår og hvilken effekt tiltakene har, velger de samtidig å styre med mindre kunnskap enn de kunne hatt.
Da er vi farlig nær økonomisk lotto: Politikerne satser innbyggernes penger på at budsjettforutsetningene skal slå til. Treffer man, går regnestykket opp. Bommer man, er det innbyggernes penger som må dekke regningen.
Det er ikke slik en bydel bør styres. Og det er definitivt ikke slik vi bør gå inn i budsjettarbeidet for 2027.
Vidar Solberg
Leder, Alna Frp
