Det tillater jeg meg å tvile på. Harde ord og stor selvsikkerhet gjør deg ikke automatisk til en talsperson for folk flest.
JEG HAR SKREVET TIDLIGERE i denne avis om hvorfor jeg mener Rødtvet vil bli et enda bedre bomiljø ved at det rundt t-banen kommer flere boliger, torg, parkdrag, flerbrukshall, kafeer og kiosker.
Men disse meningene mine er ikke legitime i Hammervolds bok. Fordi jeg bor relativt privilegert i enebolig på Rødtvet. Dette er jo interessant, siden den lokale skepsisen på Rødtvet i stor grad har vært fra en del eneboligeiere, samt Hammervold selv. Men vi skal altså forstå at det kun er blokkbeboerne på Rødtvet som har legitime synspunkter om nærmiljøet vårt.
HAMMERVOLD DRAR DEBATTEN ned i søla med disse ganske personlige angrepene. Selv kunne jeg selvfølgelig anført at vi her snakker om langsiktige planer for Rødtvet som først og fremst angår folk vesentlig yngre enn Hammervold. Men kan vi ikke diskutere Rødtvet og byutvikling på en litt mer saklig og respektfull måte, Hammervold?
Et privilegium Edvin Hammervold er lite opptatt av, er det privilegium det er i ferd med å bli i det hele tatt å kunne komme inn på boligmarkedet i Oslo. I dag er mindre enn 2 prosent av boligene i Oslo mulig å kjøpe for en enslig sykepleier med 600.000 i inntekt.
BYEN VOKSER, OG vi fortetter med flere boliger langs kollektivnettet i hele Oslo. Overalt fins det en Edvin Hammervold, som vil ha en mer eller mindre uforandret by.
Konsekvensen av å lytte til dem alle vil være at det ikke blir plass til boliger for de mange som fødes i eller flytter til Oslo. Da vil prisene i et allerede sykt boligmarked fortsette å stige skyhøyt, til det etter hvert blir umulig for vanlige folk å eie bolig i Oslo. Sånn vil ikke jeg ha det. Å bo trygt og godt i Oslo bør være en mulighet for de mange, ikke et privilegium for de få.