Småbarnsmor om Pride i barnehagen: – Skal barna våre i «toleransens navn» tvinges til å delta i politiske markeringer, mot foreldrenes vilje?

Først og fremst må vi fastslå at Fri – Foreningen for kjønn og seksualitetsmangfold, jobber gjennom Pride. Dette kommer tydelig fram i FRIs politiske plattform. På foreningens hjemmeside står det også beskrevet at Pride er en plattform til å sette søkelys på det FRI kjemper for. Pride er politisk.

Utfordringen er at Pride har fått status som noe udiskutabelt godt, og denne holdningen hindrer meningsfull og viktig diskusjon. FRI, som helt ukritisk har fått innpass i barnehager og skoler, har definisjonsmakt over hva det vil si å ha «retten til å være seg selv». Det må være lov å stille seg kritisk til det, uten at det oppfattes som hatefullt.

For ordens skyld tror jeg det er viktig å presisere at Pride ikke er en del av verken barnehageloven eller barnehagens verdigrunnlag. Mangfold, likeverd, og toleranse for ulikheter er allmenngyldige verdier som ikke forutsetter Pride, men som Pride bruker for å legitimere sin politiske agenda, som at kjønn er flytende og at det er opp til hvert enkelt barn å definere sitt eget kjønn.

Hvordan definerer barnehagen inkludering og mangfold?

Vi går i en svært uheldig retning når ikke bare politikere, men også barnehagen, kommuniserer at mangfold, respekt, inkludering, likeverd og toleranse forutsetter Pride. Som om det ikke går an å fremme disse verdiene uten å feire Pride, og som om man er mot at barna våre skal løfte og omfavne disse verdiene når man stiller spørsmål ved Pride. Dere er med på å polarisere folket.

I barnehagen vår jobber de med et helårsprosjekt som heter «Jeg er meg». Det handler i utgangspunktet om å forebygge seksuelle overgrep mot barn, men som også tar for seg temaene: Kropp og følelser, toleranse for ulikheter, og ulike familiekonstellasjoner. Med andre ord: «Jeg er meg» ivaretar disse temaene, som bydelsdirektøren var inne på (Klassekampen 6. mars)

Markeringen av Pride skjer på FRIs premisser

Markeringen av Pride vil foregå på barns premisser, har vi blitt fortalt. Da spør jeg meg selv, har barn i barnehagealder forutsetninger til å forstå innholdet i Pride? Når barna lærer at regnbueflagget er et symbol på kjærlighet, lærer de samtidig at de som stiller spørsmål representerer hat. Dette setter barna i en svært uheldig situasjon.

Det er ikke hat som driver oss, som enkelte bydelspolitikere forsøker å fremstille det som. Det er en oppriktig omtanke for barna. Dette handler ikke om at vi ønsker å skjerme barna fra det samfunnet de lever i, men det handler om at fremstillingen av samfunnet og mennesket skjer i regi av FRI.

Når en politisk interesseorganisasjon setter premissene for hvordan barn skal lære og forstå, ikke bare kjønn og seksualitet, men også mangfold og toleranse, gjennom Pride og Rosa Kompetanse, så kan vi ikke late som at det er uproblematisk. Hovedproblemet er at forestillingen om at Pride er noe iboende godt og positivt, stopper betydningsfull kommunikasjon mellom foreldre og barnehagen.

Det er ikke lagt til rette for felles diskusjon og medvirkning

Foreldrene til 28 av totalt 60 barn ønsker en alternativ markering av mangfold, som tar avstand fra politiske interesseorganisasjoner, og tallene stiger. Dette til tross for at barnehagen ikke har lagt til rette for felles diskusjon og medvirkning fra foreldre, og en sektorleder som ikke tillater at foreldrene mobiliserer seg og mener noe om Pride-markeringen i barnehagen.

Det er barnehagers ansvar og plikt at dette skal foregå i samarbeid og forståelse med foreldrene. En holdning fra barnehageledelsen som nekter samtale, og en barnehage som nekter å lytte til foreldrene, utfører ikke sitt samfunnsoppdrag. Som minimum må foreldre kunne forvente et godt faglig svar for hvorfor barnehagen gjør det de gjør, uten å bli møtt av politiske «ikke-svar» eller en «vi-vet-bedre-holdning».

Toleranse handler ikke om at alle skal bli enige om å føye seg

Vi omfavner mangfoldet, og skulle gjerne sett at barnehageadministrasjonen og bydelsutvalget tillater at barnehagen går bort fra å feire mangfold i et smalt politisk perspektiv, til å feire det i et bredere perspektiv. Mangfold i Norge i dag er mer enn det FRI favner.

Vi er et flerkulturelt samfunn med et mangfold av religioner, kulturer og levesett. Alt dette må få være en del av det mangfoldet barnehagen formidler. Jeg opplever at mangfold har blitt redusert til kun å handle om identiteter knyttet til kjønn og seksualitet. Jeg mener at det viktigste aspektet ved mangfoldet er meningsmangfoldet. Barnehagens markering av Pride må tåle og tolerere kritikk, og markeringen må kunne forsvares på en faglig måte.

Denne debatten bør være av like stor interesse for politikere og barnehageadministrasjon som den er for foreldre.

Hvis barnehagen skal lære barn om mangfold og respekt for andre, så bør ønsket om ikke å tvinge barna til å delta i politiske markeringer, mot foreldrenes vilje, bli respektert.

Tradisjonelt har det vært konsensus om at man skal være varsom med politiske markeringer i barnehagen og skolen. I utgangspunktet burde ikke vi foreldre stå i en situasjon hvor vi må be om at barna ikke skal delta i politiske markeringer i barnehagen, for de burde ikke funnet sted.

For å unngå at vi prater forbi hverandre, og at vi skal ha en debatt vi er tjent med, ønsker vi svar på følgende: Skal barnehagen delta i politiske markeringer? Hvis ja, hvorfor? Hvilke markeringer skal barnehagen delta i, og hvorfor? Og hvordan begrunnes disse valgene?

Eden Abraham Paalgard, Grorud bydel
Småbarnsmor og lærer
eden.a.paalgard@gmail.com