Derfor er det grunn til å være bekymret når utviklingen i Alna bydel gjennom årets første måneder viser at flere av forutsetningene som lå til grunn for budsjettet ikke har slått til. Gjennom vinteren og våren har de økonomiske rapportene vist en utvikling der særlig utgiftene til økonomisk sosialhjelp har vært høyere enn forutsatt. Antallet mottakere har ligget over måltallene, utbetalingene har vært større enn forventet, og flere av tiltakene som skulle bidra til å redusere utgiftene har ikke gitt den effekten som var lagt til grunn da budsjettet ble vedtatt.
Når slike avvik oppstår allerede tidlig i budsjettåret, handler det om mer enn økonomi. Det handler om hvor realistiske forutsetningene var da beslutningene ble tatt. Hvis budsjetter bygger på forventninger som ikke lar seg realisere, eller på tiltak som ikke gir den effekten man håper på, risikerer vi at bydelsutvalget fatter vedtak på et svakere grunnlag enn det burde hatt.
Konsekvensene
Problemet blir særlig alvorlig når det gjelder lovpålagte tjenester. Bydelen kan ikke velge bort sosialhjelp, barnevern eller nødvendige helse- og omsorgstjenester dersom behovene viser seg å være større enn budsjettert. Disse tjenestene må leveres uansett.
Når budsjettene bygger på for optimistiske forutsetninger innen slike områder, får det derfor en konsekvens. Da frigjøres det på papiret midler som kan brukes til andre formål, mens regningen kommer senere i form av merforbruk, budsjettrevisjoner og krav om tilleggsbevilgninger. Det kan være fristende for politikere å prioritere populære tiltak og satsinger som gir synlige resultater på kort sikt, men økonomiske realiteter lar seg ikke vedta bort. Før eller siden kommer regningen.
Frp mener det er feil rekkefølge å finansiere politisk ønskede satsinger ved å legge til grunn optimistiske forutsetninger for lovpålagte tjenester. Først må det settes av tilstrekkelige midler til de oppgavene bydelen er pålagt å utføre. Deretter må man prioritere hva det er rom for av øvrige tiltak og prosjekter. Det gir kanskje mindre rom for politiske prestisjeprosjekter, men til gjengjeld mer ærlige og bærekraftige budsjetter.
Ingen skal stå uten hjelp
Utviklingen innen økonomisk sosialhjelp illustrerer dette på en særlig tydelig måte. Samtidig som utgiftene har økt, offentliggjorde Kommunerevisjonen tidligere i år sin rapport om sosialhjelp og forebygging av utenforskap. Rapporten viste at Alna på flere områder arbeidet godt, men pekte også på svakheter knyttet til bruk og oppfølging av aktivitetskrav for unge sosialhjelpsmottakere. Dette er ikke bare en administrativ detalj. Det berører et av de viktigste spørsmålene i sosialpolitikken: hvordan vi best hjelper mennesker ut av passivitet og inn i aktivitet, utdanning og arbeid.
For Frp er sosialhjelp et nødvendig sikkerhetsnett. Ingen skal stå uten hjelp når livet blir vanskelig. Samtidig må vi våge å stille spørsmålet om hvordan vi kan hjelpe flere videre. Målet kan aldri være at mennesker forblir avhengige av offentlige ytelser lenger enn nødvendig. Målet må være at flest mulig får muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid, utdanning eller annen meningsfull aktivitet.
Derfor er det ikke tilstrekkelig å diskutere hvor mye penger som skal brukes. Vi må også diskutere hvilke resultater pengene faktisk skaper. Hvor mange kommer i arbeid? Hvor mange går over i utdanning? Hvor mange blir selvforsørget? Dette er spørsmål som burde stå langt mer sentralt i den politiske debatten enn de gjør i dag.
Trenger realistiske budsjetter
Altfor ofte ender diskusjonen med krav om økte bevilgninger. Noen ganger er det nødvendig. Men mer penger er ikke det samme som bedre resultater. Hvis tiltakene ikke virker, eller hvis problemene ikke angripes på riktig måte, vil økte bevilgninger først og fremst føre til at utfordringene blir dyrere å håndtere.
Det er kanskje den viktigste lærdommen av utviklingen vi nå ser i Alna. Realistiske budsjetter er ikke en teknisk detalj for økonomer og byråkrater. De er en forutsetning for god politisk styring. Når lovpålagte tjenester underbudsjetteres, enten fordi risiko undervurderes eller fordi man ønsker større handlingsrom til andre satsinger, skaper det en falsk trygghet som senere må korrigeres gjennom budsjettrevisjoner og ekstra bevilgninger.
Derfor trenger Alna bydel både realistiske budsjetter, tydelige mål og en langt sterkere oppmerksomhet på effekten av tiltakene som settes inn. Det er ikke bare viktig for økonomien. Det er viktig for alle dem som hver dag forsøker å finne veien ut av utenforskap og inn i et mer selvstendig liv.
