Det har vært en diskusjon i Aftenposten som startet 27. mai med innlegget «Monstersykehuset må stoppes» av Knut Olav Åmås, der vises at det er feil å legge ned Ullevål sykehus og dele det på Aker og Rikshospitalet (Rh).
Direktørene i HSØ og OUS forsikrer folket i to innlegg om at det blir «Bedre pasientbehandling og god ressursbruk». Det har vært flere gode, berettigete motinnlegg. Utgiftene til byggelån og renter skal betales over driftsbudsjettet, da blir det mindre penger til pasientbehandling og drift, og enda større belastning på de ansatte.
Hva er den virkelige begrunnelsen for de nåværende planene? Eilif Holte spør i et innlegg: «Monstersykehusplaner – til beste for pasienter eller eiendomsutviklere?» Holte har før tatt opp at spørsmålet må vurderes av Riksrevisjonen. HSØ og OUS-ledelsen sier det er for mange gamle bygg på Ullevål. Men der er også nye bygg, og bygg som kan fornyes, og plass til en gradvis utbygging.
Statlig reguleringsplan er vedtatt, men før man kan bygge på Gaustad må det nåværende Rikshospitalet tilpasses de massive nybygg som presses inn på den trange tomten. Bl.a. bygg C 1 og pasienthotellet må rives. Det er satt i gang et prosjekt Rokade C 1 som ikke har vært behandlet i reguleringsprosessen.
Rokadeprosjektet ble sterkt kritisert av ekstern kvalitetssikrer, også for at det er under tidspress. En del omtalt er at Velferdsbygget for pasientene ved Gaustad sykehus gjøres om til kontorer og lesesaler for UiOs ansatte og studenter ved Rh.
Byggesakene i rokadeprosjektet på Rh kan finnes i en liste med betegnelse «Rikshospitalet» i Plan- og bygningsetatens (PBEs) Saksinnsyn. Det gjøres permanente ombygginger, og midlertidige tiltak, som påbygg til kontorer på taket av C-fløyen fra C 2 til C 6, og på E 1-2.
Rikshospitalet er ikke konstruert for påbygg. I 2005 kom et tillegg i teknisk byggforskrift med pålegg for nye bygg om konstruksjonssikkerhet for seismiske laster, dvs jordskjelv (Rh var ferdig i år 2000). Ved påbygg må hele bygget sikres.
Det sies fra utbyggerne, HSØ og OUS, at C-fløyen har en bæreevne. Fagfolk påviser at det ifølge beregningene ved bygging ikke er forskjell på bæreevnen til fløyene på Rikshospitalet (se sak PBE 199301162) og at de ikke er beregnet for seismiske laster (PBE sak 202116838) At bygget tåler påbyggene, og at ferdig bygg oppfyller de tekniske krav i byggforskriftene må i alle fall beregnes og bekreftes av kvalifiserte fagfolk.
Vi ser i byggesaksbehandlingen at PBE følger lovens krav for påbyggene på C-fløyen: Ansvaret for konstruksjonssikkerheten legges på utbygger.
I igangsettingstillatelsene for del 1 og 2 av arbeidet, (tilrettelegging, og opplegg av stålbjelker) har PBE godtatt at belastningsberegninger utføres med kompetanse i tiltaksklasse 2, ikke i 3, som er den høyeste.
Det skal gjøres uavhengig kontroll av beregningene. PBE har godtatt at den blir lagt fram så sent som ved ferdigattest for del 2 av forberedende arbeider. Det bekreftes av fagfolk at beregningene, med uavhengig kontroll, skulle ha foreligget før arbeidet på taket ble påbegynt.
Det virker heller ikke tillitvekkende at adm dir i HSØ sa etter diskusjon om saken i styremøte 21.6. : – Jamen, det faller da ikke ned?
Det faller kanskje ikke ned, men det kan komme frem i kontrollberegning av bæreevnen at C-bygget må forsterkes for å tåle påbygget. Det blir dyrt, og ved slikt arbeid er det ikke mulig å drive sykehus i bygget. Planen er å drive Rikshospitalet i byggeperioden. Det er til og med planer om å effektivisere driften.
I underlaget for OUS-styrets behandling av Rokade C 1, sak 97/2022, 2.12.22, ser vi ikke før i okt.-nov. 2022 at påbygg på hele C-fløyen er aktuelt. Det har vært god tid til å få gjort etterprøvde kontrollberegninger før arbeidet med del 1 ble påbegynt.
Sykehusarkitekt Tor Winsnes (for folkebevegelsen Redd Ullevål) og Berg, Nordberg, Sogn og Tåsen Vel mistenker at brukstiden for påbyggene vil bli søkt forlenget.
Arbeidet i medvirkningsgrupper i OUS for å plassere nødvendige funksjoner i nybyggene viser at det ikke er plass nok, f.eks. til kontorer, møte/samtalerom og garderober.
Det er lite deltakelse i diskusjonen om rokadesakene. Dette skyldes at det ikke har vært tilstrekkelig tilgjengelig informasjon til presse og publikum.
Nå 5. juli kom et «Første nyhetsbrev» om rokadeprosjektet hos HSØ – etter at saksbehandlingen av byggesakene i rokaden er godt i gang. Tidspress i rokadeprosjektet må gi fortsatt tidspress, mangelfull oversikt og dårlige løsninger i prosjektet videre.
Det er påvist fra medisinsk faglig hold at det planlegges med for lite plass i nybyggene. Utbyggingen etter nåværende dårlige plan må stoppes før enda mer arbeid og penger forbrukes. En ny utredning må ta utgangspunkt i erfarne fagfolks skisse for Parksykehuset fra 2019.
26. juli 2023
Bente Odner, arkitekt MNAL
Randi Werner-Erichsen, cand. pharm., cand. mag. (realfag)