Romsås bad: Utgiftspost eller sosialpolitisk kinderegg?

Blant annet foreslås kutt i skolene, kulturskolen og i støtte til idrettslag, nedlegging av sommerskolen og to gjenvinningsstasjoner. Likevel er det forslaget om å avvikle Romsås bad som gjør meg aller mest rasende akkurat nå. Både fordi forslaget rammer så lokalt at jeg er redd det kan gå under radaren i den større diskusjonen – og fordi den såkalte risikoanalysen som følger, er så virkelighetsfjern og mangelfull at det må være lov å spørre: Har noen av rapportforfatterne noen gang vært på Romsås? Kjenner de noen som bor på vår kant av byen?

«Stovner bad har planlagt åpning sommeren 2026 og vil mer enn veie opp for bortfallet av Romsås bad,» skriver konsulentene. «Tiltaket har derfor ingen negativ innvirkning på tjenestetilbudet til innbyggerne» (min utheving). Ifølge rapporten vil dette være en innsparingsmulighet «uten vesentlige konsekvenser for kommunemål eller samfunnsfloker».

Altså, hæ?

Hvor skal man begynne?

Hvor som helst, kanskje.

Så lenge man begynner på Romsås.

Med litt offentlig statistikk, lokalkunnskap og sunn fornuft kan man for eksempel argumentere mot forslaget langs hvilken som helst av følgende 6 hovedlinjer:

Romsås senter er dessverre en samfunnsfloke i seg selv, som bydelen og lokalpolitikerne i årevis har bedt kommunen om hjelp til å løse opp i. Bassenget er ett av få elementer som hindrer senteret i å bli et totalt spøkelsesbygg. Det er for eksempel den eneste grunnen jeg har til å ta den korte turen fra Ammerud til Romsås med ujevne mellomrom – både med og uten barna. Når vi først er der, går vi ofte innom biblioteket og Kiwi – og møter som regel andre familier i samme ærend. For senterbygget (og dermed hele Romsås-området) kan det ikke være tvil om at en nedleggelse vil få katastrofale konsekvenser.

I 2025 var det kun 38 prosent av bydel Groruds 4. klassinger som ble regnet som svømmedyktige (I Ullern var tallet 89 prosent, til sammenligning). I løpet av de siste fem årene har to andre bad i bydelen (Nordtvet bad og bassenget ved Ammerudhjemmet) blitt stengt. Å legge ned enda et lokalt, godt besøkt og veldrevet basseng vil neppe bidra til å øke andelen svømmedyktige barn i Groruddalen i årene som kommer.

Romsås bad (og de tilhørende badstuene) er dessuten en populær møteplass – for både barn, unge og voksne. I 2024 hadde badet 14.500 besøkende. I et område som ikke akkurat kryr av kafeer, fritidsklubber eller treningssentre – og der utenforskap, fattigdom, ulikhet og utrygghet er helt reelle utfordringer, er det direkte hodeløst å legge ned et tilbud som brukes av så mange mennesker med så ulik bakgrunn.

Groruddalen har en relativt høyere andel overvekt og diabetes enn bydeler på vestkanten. Det følger logisk at vi trenger FLERE velfungerende, lett tilgjengelige idrettstilbud for både organisert og uorganisert aktivitet i bydelen vår – ikke færre.

Det er «kort reisevei med sykkel eller kollektivtransport» til Stovner bad, påpekes det i rapporten. Dette er i og for seg en korrekt påstand. Men den avslører også at rapportforfatterne er ressurssterke, mobile personer med begrenset innsikt i betydningen av lokale tilbud i deler av byen der «samfunnsflokene» allerede har strammet seg til. (Jeg aner ikke hvor stor andel av Romsås-barna (eller foreldrene deres) som eier sykler – men jeg vedder gjerne på at vi finner en langt større andel syklister blant de 38 prosent av barna som KAN svømme, enn blant de 62 prosent som IKKE kan det.)

For å gjøre saken enda verre, foreslår den samme rapporten å øke billettprisen på Oslos offentlige bad. I dag koster det kun 40,- for et barn å bade. Men siden voksenbilletten er på 175,-, koster det likevel over 200,- for én forelder å ta med ett barn i bassenget. Det er allerede altfor mye for mange. Legger vi til t-banebilletter til og fra Stovner, samt øker billettprisene, har vi i realiteten utestengt mange av bydelens barn fra jevnlige besøk i svømmehallen.

De som ser på Romsås bad som en utgiftspost, har de gale brillene på. I virkeligheten er bassenget et sosialpolitisk kinderegg – et veldrevet og godt besøkt investeringsobjekt. Faktisk har badet potensial til å være en nøkkel til mer trygghet, helse og trivsel på Romsås og i Bydel Grorud. Det virkelig effektive forslaget ville derfor være å styrke og videreutvikle dagens tilbud. Blant annet burde åpningstidene utvides, badet holdes åpent om sommeren, og prisene for familiebilletter senkes drastisk.

Ikke minst bør Oslo kommune gjøre det de har lovet i årevis: Bidra aktivt til å løse opp i floken som har fått stramme seg sakte rundt hele senterområdet.

I stedet må visst Groruddalens lokalpolitikere og innbyggere nok en gang forklare helt åpenbare sammenhenger til byrådet, og bruke energi på å kjempe mot en forverring av samfunnsfloker rådhuspolitikerne selv nekter å få øye på.