Selv om utviklingen unektelig ser litt skummel ut, er det kanskje beroligende at ingen har trykket på noen panikk-knapp ennå. Så da får vi gjøre som vi har gjort i to år – stole på at myndighetene og kommunen har kontroll på det store bildet.
Samtidig tillater vi oss å tenke at mange kanskje har tatt det for gitt at vi nå nærmer oss enden på pandemitunnelen. Etter en litt treg start har vaksinasjonen gått glimrende, og gjenåpningen av byen ble tatt imot som en moderne frigjøringsdag. Med økt sosial kontakt, økt sosial mobilitet og lavere skuldre var det uunngåelig at smittetallene ville gå litt opp – og det hjalp nok ikke at Delta-varianten begynte å bre seg.
Derfor er det nok litt tidlig å kaste alle smittevernregler på båten og kaste alle munnbindene innerst i medisinskapet. Anbefalingene er i stor grad de samme som vi har blitt så godt kjent med alle sammen – dog i litt mindre inngripende former. Det er særdeles lett å forstå at man har latt seg rive med av lettelse og glede, og kanskje tatt litt lettere på smittevernreglene. Igjen, det er ingen alarmer som ringer ennå – bare husk på alt det vi har blitt så gode på alle sammen.
Det er en grunn til at man ikke har satt noen sluttdato for pandemien. Det er nemlig ikke mulig. Selv om helseminister Høie forsøkte seg med at ting vil være tilbake til normalen i oktober. Spørsmålet er om han kanskje må spise de ordene.
I mellomtida er det kanskje lurt å gjøre som før, etter oppfordring fra helsebyråd Robert Steen. «Hold avstand, vask hendene, bruk munnbind når avstand ikke kan overholdes, og hold deg hjemme hvis du er syk.»
Det får vi til.