Det er kjent sak at psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er de vanligste årsakene til sykefravær i Oslo, og Groruddalen er intet unntak. Til sammen står disse for over halvparten av alle tapte arbeidsdager. IA-avtalen som kom 1. januar 2019 hadde som mål å redusere sykefraværet med 10 prosent. Til tross for gode intensjoner og stort fokus på sykefravær har sykefraværet i Norge økt med 26 prosent!
Årsaker til sykefravær
En av de viktigste årsakene til sykefravær er arbeidsforholdene. Mange av dem som jobber i Groruddalen er ansatt i tung industri, fysisk krevende stillinger og servicesektorer som helse og omsorg, der det er høy risiko for fysisk belastning og stress. Helse- og sosialtjenester i Groruddalen står for en betydelig andel av det høye sykefraværet
Vi kan også peke på ande årsaker til sykefravær, som livsstil, fysisk aktivitet, økonomi og lavere levekår, men fortsatt trenger vi mer kunnskap for å kunne sette inn riktige tiltak.
Konsekvenser av sykefravær
Sykefravær har flere konsekvenser, både på individnivå og samfunnsnivå. For den enkelte kan det bety tap av inntekt og redusert livskvalitet. På samfunnsnivå fører høyt sykefravær til økonomiske tap for bedrifter og økt belastning på helsevesenet.
Fravær og tapte arbeidsdager innen helse- og sosialtjenester i Groruddalen reduserer kvaliteten på tjenesten, og er en belastning for dem som er igjen for å utføre tjenesten, som igjen kan føre til nye sykefravær.
Den som mottar tjenesten vil oppleve lite kontinuitet i hverdagen, og må forholde seg til svært mange helsearbeidere.
Tiltak for å redusere sykefravær
• Forebyggende helsearbeid – IA-avtalen
Den obligatoriske IA-avtalen som først ble lansert i januar 2019 og nå forlenget ut 2028 gir partene i arbeidslivet en rekke verktøy for å håndtere sykefraværet.
Dessverre er ikke disse verktøyene godt nok kjent for hverken arbeidsgiver eller arbeidstaker, og spesielt verktøyet om en rask tilgang til helsetjenester i form av ekspertbistand er underkommunisert.
Innhenting av kunnskap og investering i forebyggende helsearbeid, som helsekampanjer og tilgang til helsetjenester, kan bidra til å redusere sykefraværet. Fokus på ernæring, fysisk aktivitet og mental helse er også avgjørende.
• Tilskudd til ekspertbistand
Tilskudd til ekspertbistand kan være aktuelt når du har en arbeidsgiver, men har utfordringer med å være i jobben. Årsaken kan bl.a. være arbeidsmiljø, ulike konflikter på arbeidsplassen, muskel- og skjelettplager, eller personlige utfordringer. Situasjonen din har ført til langvarig og/eller hyppig sykefravær. Det er grunnleggende at både arbeidstaker og arbeidsgiveren er enige om å søke hjelp.
Tilskuddet administreres av NAV Arbeidslivsenter, og er tilskudd når partene trenger hjelp fra en eller flere eksperter på sykefravær og arbeidsmiljø.
Eksperten skal bidra til å kartlegge og avklare utfordringene på arbeidsplassen som fører til sykefravær, og foreslå tiltak som gjør deg i stand til å utføre arbeidet ditt. Målet er at du skal komme tilbake til jobb, eller annet arbeid hos samme eller en annen arbeidsgiver.
Det er arbeidsgiveren din som søker om tilskuddet. Arbeidsgiveren betaler for eksperthjelpen og får refundert utgiftene fra Nav. Tilskuddet fra Nav dekker utgifter opp til en maksimal sats på 24.000 kroner.
Selve søknadsprosessen er enkel, og arbeidsgiveren må søke om tilskudd før tiltaket blir satt i gang. Pr. dato er det kun noen få dagers ventetid på å få ekspertbistand.
• Kompetansetiltak til langtidssykmeldte
I IA-avtalen er det også et verktøy som heter kompetansetiltak.
Hensikten med tiltaket er å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.
Tiltaket har vært til utprøving i flere regioner, og det er mulig at tiltaket vil gjelde også for Groruddalen når vi vet mer om direktiver og forskrifter i den nye IA-avtalen.
Kompetansetiltak skal styrke sykmeldte arbeidstakeres kompetanse, utnytte sykmeldingsperioden best mulig og hindre utenforskap og frafall fra arbeidslivet.
• Forbedring av arbeidsforhold
Arbeidsgivere bør være proaktive i å forbedre arbeidsforholdene, gjennom ergonomiske tilpasninger og stressmestringsprogrammer. Dette kan bidra til å redusere de fysiske og psykiske belastningene som fører til sykefravær.
Det er også viktig at arbeidsgiver har eller skaffer seg nok kunnskap rundt mental helse slik at de er en ressurs for den ansatte og kan gjennomføre den «nødvendige samtalen».
Slik kunnskap kan hentes inn fra bedriftshelsetjenesten, eller fra ulike tilbud i bydelene.
Øvrige tiltak i IA-avtalen
Mange av oss fulgte nok med debatten om ny IA-avtale som pågikk i flere måneder. Partene i arbeidslivet er nå enige om en ny og forsterket avtale for inkluderende arbeidsliv (IA-avtale).
Av ulike grunner har debatten om sykepengeordningen vært sentral i diskusjonen, men etter min mening er ikke dette løsningen på vårt høye sykefravær.
Det er så mange andre faktorer som må belyses først og diskuteres, bl.a. sykemelder sin rolle, kunnskap rundt sykefravær, insentiver for arbeidsgiver og støtte til den sykmeldte.
Den nye IA-avtalen vil fra 2025-2028 sette søkelys på bl.a. følgende:
- Mer arbeid med arbeidsmiljø for å forebygge sykdom
- Bedre sykefraværsoppfølging av arbeidstakere og mer vekt på pliktene alle har
- Forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass
- Innhenting av mer kunnskap om sykefravær og tiltak som kan forhindre at så mange faller ut av arbeidslivet
- Videreføre ordningen med ekspertbistand til de involverte parter
Konklusjon
Sykefraværet i Groruddalen er et komplekst problem med mange årsaker og konsekvenser. Ved å adressere de underliggende faktorene gjennom helsefremmende tiltak, forbedrede arbeidsforhold og en målrettet IA-avtale, så kan vi bidra til å redusere sykefraværet og forbedre livskvaliteten for befolkningen i vår region.