De færreste ville godtatt dette. Minst av alt Oslos høytlønte byråder og folkevalgte. Men det er de som anbudsutsetter sykehjemmene våre. Støttet av Frp og KrF sørger de for sosial dumping av omsorgsarbeideres lønn og pensjon.
Det nye høyrebyrådet i Oslo lover en eldreomsorg med mangfold og kvalitet «der alle gode krefter tas i bruk». For oss som har fulgt med så veit vi hva dette betyr, nå skal høyresida skru tida tilbake og gi velferdsprofitører sugerør inn i felleskassa.
Å vektlegge kvalitet høres ufarlig, ja nærmest ansvarlig ut. Men virkeligheten viser noe ganske annet. Når eierne ikke tjener nok penger, er de ikke lenger interessert i å ta vare på bestemor. Da er det kommunen som må ta ansvaret, slik tilfellet var i Stavanger da de testet «kvalitetsanbud» på Boganes sykehjem.
Fem måneder senere sa seks av 16 sykepleiere opp etter at de fikk nye eiere. Utstrakt bruk av vikarer hadde ført til alvorlige avvik, og de hadde opplevd en økning i klager fra pårørende. Lønnsvilkårene hadde også blitt mye dårligere etter at Attendo overtok. Etter knappe to år trakk Attendo seg ut av kontrakten, fordi driften av sykehjemmet hadde blitt betraktelig mer kostbart enn det eierne hadde sett for seg.
Høyre i Oslo bør lytte til egen partikamerat og daværende ordfører i Austevoll, Morten Storebø, som sa dette da kommunen tok sykehjemmet tilbake til kommunal drift: «Særleg har me vore opptatt av at dei ikkje heilt har klart å levera på dei kvalitative måla, mellom anna sjukepleiardekning.» (NRK 31. januar 2019).
Vi veit at helsefagarbeidere fikk bedre lønn da det rødgrønne flertallet tok tilbake kontrollen over de private sykehjemmene i Oslo. På Oppsalhjemmet var det ansatte som gikk opp 125.000 kroner i lønn da det ble rekommunalisert. At Høyre skal garantere for lønn og pensjon er bare en bløff. Helsebyråden har selv innrømmet overfor VG 1. november at han ikke kan gi lønnsgaranti. Det er i tråd med det Fagforbundet har sagt om at en slik lønnsgaranti vil bety å gå inn å diktere lønnsoppgjørene. Jeg har mine sterke tvil til at det er det høyrebyrådet nå tenker å gjøre.
Dette er også en sorgens dag for de ideelle, ikke-kommersielle aktørene som Kirkens bymisjon. Erfaringer viser at det, bortsett fra et par unntak, kun er de kommersielle selskapene som vinner sykehjemsanbud, på bekostning av det offentlige og de ideelle aktørene. Åpne anbud er i dag altså ensbetydende med kommersialisering. Kun ved rekommunalisering og begrensede anbud for ideelle aktører er det mulig å hindre kommersialisering.
Veksten av kommersielle konsern på ideelles bekostning gir ensretting i velferdstjenestene. Det gir ikke mer mangfold, slik høyresiden påstår. Tvert imot gir det færre tilbud, med maktkonsentrasjon hos de store kommersielle aktørene. Dette tydeliggjør egentlig Høyres posisjon på glimrende vis: De er ikke opptatt av å forsvare alle private aktører, bare de som tjener penger på velferden vår.
Ingen partier er uenige i at velferdsstaten skal ta vare på dem som trenger hjelp. Men høyrebyrådet glemmer at det ikke er politikerne som yter omsorgen, men de ansatte. Gode velferdstilbud er avhengig av flinke, fornøyde og glade ansatte. Høyres oppskrift på god velferd er å la de kommersielle spinke og spare på ansattes lønn, pensjon og arbeidsvilkår, i blind tro på at det gir bedre tilbud til våre gamle og syke.
Vi kommer til å trenge over 40.000 flere helsearbeidere i Norge i 2030. I stedet for å ødelegge arbeidsvilkårene gjennom privatisering, må vi modernisere dem: Vi må gi folk rett til heltid, slik at de slipper uverdig små stillingsbrøker. Vi må sikre et skikkelig lønnsløft og gi bedre arbeidsvilkår til helsearbeiderne, og vi må satse på kvalitet og kompetanse som gjør at disse viktige arbeidsplassene blir attraktive arbeidsplasser.