1. Trafikkanalysen dokumenterer ikke behov for omfattende veiutvidelse

Den oppdaterte trafikkanalysen for Torgbyen, Parkbyen og Bjerkesvingen viser at Refstadveien har god trafikkavvikling i dagens situasjon uten større avviklingsproblemer i rushtrafikken. Analysen konkluderer videre med at Refstadveien og tilhørende kryss har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere trafikken fra planlagt utbygging av området. Analysen peker samtidig på at de viktigste utfordringene er knyttet til trafikksikkerhet for gående og kryssing av veien. Det er registrert flere fotgjengerulykker i Refstadveien, og disse er hovedsakelig knyttet til kryssingssituasjoner.

Bjerke Storvel kan derfor ikke se at trafikkanalysen dokumenterer behov for en vesentlig bredere vei. Tvert imot synes analysen å underbygge behovet for trafikksikkerhetstiltak, bedre krysningspunkter og styrkede forbindelser for gående og syklende.

Trafikkutviklingen peker ikke på behov for økt veikapasitet

Bjerke Storvel mener at utviklingen i trafikkmengdene i Refstadveien må tillegges betydelig vekt ved vurderingen av behovet for utvidelse av Refstadvein. Trafikkregistreringer viser at trafikken i Refstadveien har falt betydelig over tid. Trafikkmengdene er redusert fra om lag 12.000 ÅDT til om lag 6000 ÅDT ved Bjerkedalen park i løpet av de siste årene. Også nyere registreringer viser en fortsatt nedgang. I området ved Bjerke travbane ble trafikkmengden redusert fra om lag 9500 ÅDT i 2022 til om lag 7000 ÅDT i 2024.

Utviklingen har skjedd samtidig som befolkningen i området har økt betydelig. Utbyggingen av blant annet Vollebekk har tilført flere tusen nye innbyggere uten at dette har ført til tilsvarende vekst i biltrafikken. Denne utviklingen er i tråd med overordnede mål om at transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

I samme periode er kollektivtilbudet styrket. Busslinje 58 har fått økt frekvens uten behov for ny kollektivinfrastruktur, og det er etablert sykkeltilrettelegging på store deler av strekningen. Den oppdaterte trafikkanalysen for utviklingsplanene på Bjerke bekrefter samtidig at Refstadveien har god trafikkavvikling og tilstrekkelig kapasitet også etter planlagt utbygging av Bjerke-området.

Etter Bjerke Storvels vurdering framstår det derfor som særlig viktig å dokumentere hvorfor det er behov for en betydelig bredere vei når trafikkutviklingen over tid har gått i retning av lavere trafikkbelastning og de faglige analysene ikke peker på kapasitetsproblemer. Dersom det ikke foreligger noe grunnlag som begrunner utvidelse, er det ingen planfaglig sammenheng mellom avdekket problem og løsningen som vises i planen. Det skal være en rød tråd fra utfordringene som avdekkes til de konkrete løsningene som foreslås i detaljplanen. Bjerke Storvel mener derfor planen må endres og i stedet ta tak i de reelle problemstillingene som eksisterer i området som f.eks. å redusere barriereeffekten og tiltak for å redusere hastighet gjennom boligbebyggelsen.

2. Plangrunnlaget for veiutvidelsen framstår uklart

Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede juridisk bindende arealplan. Arealene langs Refstadveien er avsatt til formålet «Bebyggelse og anlegg (nåværende)» og «Grøntstruktur, eksisterende». Så langt Bjerke Storvel kan se, er arealene ikke avsatt til samferdselsformål eller framtidig veiutvidelse.

Dette reiser spørsmål om hvilket overordnet plangrunnlag som begrunner de arealbeslagene som foreslås. Det bør derfor dokumenteres:

• hvilket plangrunnlag som ligger til grunn for veiutvidelsen
• hvordan tiltaket forholder seg til kommuneplanens arealdel
• hvilke konkrete behov som begrunner arealbeslaget
• hvilke konsekvensutredninger begrunner arealbeslaget

3. Strategisk plan for Hovinbyen og VPOR Bjerke kan ikke alene begrunne tiltaket

Det er vist til Strategisk plan for Hovinbyen som en sentral føring for Refstadveien. Bjerke Storvel vil understreke at Strategisk plan for Hovinbyen ikke er en juridisk bindende plan eller arealavklarende. Det er et strategisk dokument som skal være retningsgivende for utviklingen av området.

Bystyret har samtidig i vedtaket lagt til grunn at senere planer, utredninger og ny kunnskap ved motstrid skal gå foran strategisk plan. Altså nytt kunnskapsgrunnlag skal gå foran og være premissgivende for løsningene. Når nyere kollektivutredninger og trafikkanalyser peker i en annen retning enn det som inngår i strategisk plan, skal disse tillegges betydelig vekt i råd med politiske vedtaket. Det samme gjelder for VPOR Bjerke, som i stor grad bygger på de samme kollektivforutsetningene.

4. Grunnlaget for trikk i Refstadveien er vesentlig svekket

Et sentralt argument for utvidelsen av Refstadveien synes å være behovet for å legge til rette for en mulig framtidig trikketrasé. Bjerke Storvel mener at dette grunnlaget i stor grad er bortfalt som følge av nyere kollektivfaglige utredninger.

Da Strategisk plan for Hovinbyen ble utarbeidet, ble flere mulige framtidige trikkeakser vurdert som en del av den langsiktige utviklingen av området. Senere utredninger utført av Ruter har imidlertid vurdert kollektivbehovene og traseene på nytt og konkludert med en helt annen trasé. Ruter uttaler i samme utredninger at strategisk plans tre hovedakser er uaktuelle som hovedkollektivtraseer.

I sin uttalelse til detaljreguleringen for Refstadveien 60-74 viser Ruter til konseptvalgutredningen for Groruddalen og Hovinbyen. Her opplyser Ruter at de trikkeaksene som er vist i Strategisk plan for Hovinbyen ikke er anbefalt, og at de derfor ikke arbeider videre med disse traseene. Ruter viser i stedet til en ny tverrgående kollektivakse mellom Bjerke, Økern og Bryn, betjent med rask leddbuss med høy frekvens. Den anbefalte løsningen følger andre traseer enn de som lå til grunn da Strategisk plan for Hovinbyen ble vedtatt.

Den oppdaterte trafikkanalysen for Bjerke bygger heller ikke på etablering av trikk i Refstadveien. Analysen legger til grunn at eventuell framtidig trikk må behandles gjennom egne plan- og reguleringsprosesser, og kapasitetsvurderingene for Refstadveien er derfor gjennomført uten at trikk inngår som premiss. Trafikkanalysen viser en trafikk nedgang over tid og at det i dag ikke er problemer med trafikkavvikling i dag eller med full utbygging.

Etter Bjerke Storvels vurdering er dette et vesentlig forhold. Når den ansvarlige kollektivmyndigheten ikke lenger arbeider videre med trikketraseene eller hovedaksene fra Strategisk plan for Hovinbyen, og nyere kollektivutredninger anbefaler andre løsninger, framstår det som uklart hvorfor disse tidligere kollektivforutsetningene fortsatt skal være dimensjonerende for Refstadveien. Det bør derfor dokumenteres hvorfor arealbeslag og inngrep i et etablert småhusområde fortsatt begrunnes med kollektivløsninger som senere fagutredninger har valgt bort. Visjonen i strategisk plan sikres i en annen akse som Refstadveien øst for Årvollveien ikke er en del av.

5. Utvidelsen vil gi store konsekvenser for et etablert småhusområde

Forslaget til BYM innebærer betydelige inngrep i bomiljø i et veletablert småhusområde. Hagene langs Refstadveien er en viktig del av områdets karakter, identitet og grønne struktur. De bidrar til biologisk mangfold, overvannshåndtering, bokvalitet og lokal egenart. Bjerke Storvel mener at konsekvensene for småhusområdet er undervurdert, ikke omtalt og belyst som problemstillinger i BYMs bestilling av oppstartmøte.

Forslaget vil:

• redusere private utearealer
• svekke eksisterende grønnstruktur
• redusere naturverdier og bynatur
• endre områdets karakter
• påvirke barns oppvekstmiljø og nærmiljø

Når inngrepene er så omfattende, må kommunen kunne dokumentere at tiltaket er nødvendig og forholdsmessig.

Konsekvenser for støy, bokvalitet og uteoppholdsarealer

Bjerke Storvel er særlig bekymret for konsekvensene den foreslåtte veiutvidelsen vil få for de boligene som ligger nærmest Refstadveien. Boligene ligger allerede i rød støysone.

Etter Bjerke Storvels vurdering må konsekvensene for alle boligeiendommene og bomiljø langs Refstadveien vurderes særskilt. Når boliger som allerede er støyutsatte får veien flyttet enda nærmere, er det ikke tilstrekkelig å vurdere arealbeslaget alene. Tiltaket må også vurderes opp mot bokvalitet, helse, uteoppholdsarealer og de samlede belastningene for beboerne.

For enkelte av eiendommene finnes det heller ikke en stille side eller skjermede uteoppholdsarealer som kan kompensere for støybelastningen. Det er nettopp disse eiendommene som i størst grad vil bli berørt av den foreslåtte utvidelsen. Veianlegget flyttes vesentlig nærmere boligene, og enkelte steder vil avstanden mellom bolig og vei bli om lag to meter. For disse eiendommene innebærer forslaget en samlet belastning:

• tap av private hager og uteoppholdsarealer
• redusert skjerming mot trafikken
• økt nærhet til veianlegget
• svekket bokvalitet
• økt opplevelse av støy og trafikkdominans

Dette kommer i tillegg til at boligene allerede mangler stille side og skjermede uteoppholdsarealer. Krav til tilfredsstillende størrelse og kvalitet på uteoppholdsareal og bomiljø vil ikke bli oppfylt for disse eiendommene. Arealbeslaget BYM ønsker skaper et vesentlig inngrep som stiller spørsmål om eiendommene blir beboelige.

Bjerke Storvel mener at konsekvensene for boligene langs Refstadveien må vurderes særskilt. I slike tilfeller er det ikke tilstrekkelig å vurdere arealbeslaget alene. Tiltaket må også vurderes opp mot bokvalitet, helse, støyforhold og samlet belastning for beboerne.

Når konsekvensene blir så store for et begrenset antall eiendommer, mener Bjerke Storvel at kommunen må dokumentere hvorfor inngrepet er nødvendig og hvilke konkrete samfunnsgevinster som forsvarer belastningen for de berørte boligene.

6. Bymessighet handler om stedstilpasning, ikke standardiserte løsninger

Refstadveien ligger i et etablert nærmiljø med boliger, barnehager, skoleveier, Bjerkedalen park, turveier langs Hovinbekken, kollektivtilbud, idrettsanlegg og andre møteplasser som brukes daglig av barn, unge og familier.

Bjerke Storvel mener planleggingen må ta utgangspunkt i hvordan området faktisk brukes. Refstadveien ligger ikke i et transformasjonsområde uten etablerte funksjoner, men i et levende lokalmiljø der mange daglige reiser skjer til fots og sykkel mellom hjem, skole, barnehage, parker og fritidsaktiviteter. Stedets kvaliteter og etablerte bruksmønstre bør derfor tillegges stor vekt.

Dette er også i tråd med Plan- og bygningsetatens veileder for bymessighet, som legger til grunn at løsninger skal bygge på stedlige kvaliteter og konkrete behov. De mest omfattende inngrepene foreslås i et etablert småhusområde ved Hovinbekken og Bjerkedalen park, ikke i transformasjonsområdene ved Bjerke travbane. Etter Bjerke Storvels vurdering tilsier dette at hensynet til stedstilpasning og eksisterende bomiljø må vektlegges særlig.

Refstadveien bør derfor ikke nødvendigvis ha samme bredde langs hele strekningen. Løsningen bør tilpasses omgivelsene, bebyggelsen og de kvalitetene som allerede finnes i området. Vi kan heller ikke se at det er dokumentert hvorfor en veibredde på om lag 22 meter gjennom småhusområdet er nødvendig for å nå planens mål.

For mange innbyggere er Refstadveien mer enn en transportåre. Veien er del av hverdagsrutene til skole, barnehage, park, fritidsaktiviteter og sosiale møteplasser, og har stor betydning for oppvekst, rekreasjon og lokalt fellesskap.

Bjerke Storvel mener at alternativene i planmaterialet i for liten grad bygger på områdets faktiske bevegelsesmønstre. Det foreslås få krysningspunkter, og flere er ikke plassert der ferdselen naturlig går mellom undergangene i Trondheimsveien og viktige målpunkt i nærmiljøet. For å sikre gode løsninger bør det gjennomføres en trafikk- og mobilitetsanalyse som ser Refstadveien og Trondheimsveien i sammenheng og kartlegger hvor trygge og hensiktsmessige krysningspunkter bør etableres i Refstadveien.

Etter Bjerke Storvels vurdering bør et hovedmål i planarbeidet være å redusere Refstadveiens barrierevirkning gjennom flere og bedre plasserte krysningspunkter basert på faktiske bevegelsesmønstre mellom undergangene ved Trondheimsveien og områdets skoler, barnehager, parker, idrettsanlegg og andre viktige målpunkt.

Oppsummering og anmodning

Bjerke Storvel mener det er betydelig usikkerhet knyttet til grunnlaget for den foreslåtte utvidelsen av Refstadveien. Det framstår uklart hvilket plangrunnlag som begrunner arealbehovet, hvordan tiltaket er forankret i kommuneplanens arealdel, hvorfor en mulig framtidig trikk fortsatt legges til grunn for dimensjoneringen, og hvilke dokumenterte transportbehov tiltaket skal løse.

Samtidig viser den oppdaterte trafikkanalysen at Refstadveien har god trafikkavvikling i dag og tilstrekkelig kapasitet også etter planlagt utbygging. Trafikkbelastningen har dessuten gått ned over tid, samtidig som befolkningen har økt og kollektivtilbudet er styrket. Etter vårt syn er det derfor ikke dokumentert behov for den foreslåtte veibredden.

Bjerke Storvel mener derfor at det ikke er godtgjort at de omfattende inngrepene i private hager, grønnstruktur og bynatur er nødvendige eller forholdsmessige. De mest berørte boligene ligger allerede i rød støysone, mangler stille side og vil få veien flyttet vesentlig nærmere bebyggelsen. For enkelte eiendommer reduseres avstanden mellom bolig og vei til om lag to meter.

På denne bakgrunn ber Bjerke Storvel om at forslaget om utvidelse av Refstadveien ikke videreføres før det foreligger:

• dokumentasjon av konkrete transport- og kapasitetsbehov
• oppdaterte kollektivfaglige vurderinger som viser behov for utvidet vei
• en redegjørelse for planforankringen i kommuneplanens arealdel
• en helhetlig vurdering av konsekvensene for småhusområdet, bynatur, bomiljø og barns oppvekstmiljø

Videre ber vi om at mindre inngripende og mer stedstilpassede alternativer utredes før det tas stilling til et tiltak som innebærer varig tap av eiendom, uteoppholdsarealer, hager, grønnstruktur og stedskvaliteter i et etablert småhusområde.

Inga Fahre Lutro, Leder, Bjerke Stovel

Leif Algermissen, Nestleder, Bjerke Storvel