Støvet har lagt seg etter valgkampen. Løftene er ryddet inn i skuffen, budsjettet skal balanseres, og alle snakker om renter, inflasjon og sysselsetting. I Groruddalen høres et kjent ekko: «Lokk over E6 får vente.» Slik har det vært i over femti år. Likevel er profesjonelle aktører – fra planmiljøer til helsemyndigheter – samstemte om hvorfor E6 må under lokk gjennom Furuset: mindre støy og luftforurensning, færre barrierer, tryggere nærmiljø og byutvikling som faktisk fungerer.
Dette er ikke en idé på jakt etter en begrunnelse. Det er vedtatt bypolitikk. Områdereguleringen for Furuset (2016) bygger nettopp på å legge E6 under lokk som nøkkelgrep for å binde dalføret sammen og gjøre bysenteret levelig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente planen og slo i 2017 fast at teknikken skal løses i detaljreguleringen – prinsippet ble ikke avvist. Med andre ord: dette handler om vilje og finans, ikke om at lokk “«kke lar seg gjøre»“.
Helse først – støy og luft er ikke pynt
Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet dokumenterer at langvarig trafikkstøy gir søvnforstyrrelser og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Veitrafikk er den klart største støykilden, og over to millioner nordmenn bor over anbefalt nivå. Å skjerme boliger, skoler og uteområder er eksplisitt anbefalt i statlige veiledere – dette er forebyggende helsepolitikk, ikke estetikk.
Byutviklingen står klar – lokket er forutsetningen
Furuset står foran et stort løft: transformasjon av senteret, nye byrom, handel, kultur og hundrevis av boliger; grunneierne (Furuset utvikling AS med Linstow m.fl.) er på banen, og kommunen omtaler prosjektet som et nytt, trygt lokalsentrum. Uten lokk vil støy og barriere fra E6 undergrave bokvalitet og uteopphold – nettopp det som skal skape liv «mellom husene». Derfor må lokket inn i tidlig fase, så plan og finansiering går hånd i hånd.
Likebehandling: Filipstad-modellen må også gjelde øst
I revidert Oslopakke 3-avtale (2024) heter det at Oslo skal fortsette planleggingen av lokk over Filipstad, finansiert med lokale midler (og med forventning om statlig medvirkning). Det er allerede etablert en finansieringslogikk vest i byen – grunneierbidrag + offentlige midler – som kan kopieres på Furuset. Det er ikke rimelig at støy, helse og bokvalitet utløser lokk i vest, mens det skyves ut av planen i øst.
«Men klimaeffekten av lokk er liten?»
Lokk bygges først og fremst for helse, sikkerhet og bokvalitet – støy, luft og barriere. Det står eksplisitt i de statlige fagkildene. Klimaeffekten kan være moderat, men folkehelseeffekten er betydelig og dokumentert. Spørsmålet er ikke om lokk løser alt – men om vi avverger kjente, målbare helsebelastninger der folk bor.
«Er det teknisk mulig?»
Ja. Statens vegvesen har vurdert både kort (≈100 m) og langt (≈600 m) lokk i tidligere arbeid. Departementet har sagt at de tekniske avklaringene hører hjemme i detaljregulering – altså neste, helt normale planfase for et slikt grep. Dette er ikke et faglig nei; det er et politisk valg.
Politikken etter valgkampen: konkrete spørsmål til partiene – klarer vi å samarbeide om dette?
Arbeiderpartiet: I O3-rulleringen er Filipstad-lokket prioritert videre – vil dere gjøre det samme for Furuset og be om grunneierbidrag + planmidler, slik at detaljreguleringen kan igangsettes?
Høyre: Dere har selv argumentert for at boligutvikling forutsetter støytiltak/lokk. Vil dere sikre plass i O3-handlingsprogrammet og jobbe for opptak i NTP når plan er klar?
SV/MDG/V/Rødt: Flere av dere har støttet prosjektering av Furuset-lokk i Stortinget/byen. Vil dere sammen kreve rullering av O3 med øremerkede planmidler, og likebehandling med Filipstad?
Frp med Tor Mikkel Wara gikk høy og mørk ut i Akers Avis Groruddalen 28. august og sa «Det aller viktigste er at vi får lokket inn i NTP og at det blir værende der. Det er prioritet nummer én, slår han fast».
Hva må skje nå?
Start detaljregulering for lokk over E6 på Furuset med tydelig mandat (støy, barriere, byrom). Avtal f.eks grunneierbidrag parallelt med planarbeidet – Filipstad-modellen i øst.
Forankre i Oslopakke 3 som støy- og helseprosjekt (ikke «kosmetikk»), og forbered innmelding i NTP når regulering og finansieringspakke er klare.
Knyt byutviklingstrinn til gjennomføring av lokk, slik at bolig- og byroms gevinster faktisk realiseres – ikke bare tegnes.
La ikke sjansen glippe. Lokk over E6 er ikke luksus – det er et rettferdig hels- og bymiljøtiltak som utløser bolig, trygghet og nærmiljø i hundre år fremover. Det er nå plan og finans må låses sammen. Vi har ikke råd til å la være.