Sykelønnsordningen slik den er utformet i dag er kostbar og har åpenbare svakheter. Den har et stort omfang og makter allikevel ikke å redusere sykefraværet og få folk tilbake i arbeid.
Både den enkelte og samfunnet taper på det høye sykefraværet i Norge. Derfor er det viktig at flest mulig klarer å stå i jobb så mye som mulig.
Det er ingen grunn til å tro at landets befolkning er sykere enn i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Til tross for en avtale mellom partene om et inkluderende arbeidsliv (IA), har sykefraværet økt foruroligende de siste 20 årene. En bærekraftig velferdsmodell er derfor nødvendig for å legge forholdene til rette for et inkluderende arbeidsliv som faktisk virker.
En likestilling mellom lønn under sykdom, uføretrygdede og pensjonister må etableres ved en gradvis progressiv reduksjon av lønnsutbetaling fra arbeidsgiver og NAV i sykemeldingsperioden ned til 66,6 prosent etter ett år.
Det er behov for regler som gir fleksibilitet og hjelper den syke eller uføretrygdede tilbake til arbeid uten tap av sikkerhet for å kunne bevare livsgrunnlaget.
Uføretrygdede bør få insentiver til å arbeide mer uten at de mister rettigheter. Dette krever innsats både fra myndighetene, offentlige institusjoner og det private arbeidslivet.