I et debattinnlegg på mandag skrev Dag Endal en oppfordring til partiene som forhandler om nytt byråd i Oslo om å avslutte arbeidet sitt for avkriminalisering av ulovlige rusmidler. «Vi som driver forebyggende arbeid, trenger flere redskaper for forebygging, ikke mer dop» skriver han. Dette er en oppfordring med en god intensjon, men som bygger på feilaktige antakelser om hva straff som virkemiddel er og om effektene av straff.
Endal skriver at vi har lave tall for bruk av ulovlige rusmidler i Norge. For det første: det stemmer ikke. Ifølge EMCDDA-statistikken har vi middels bruk sammenliknet med andre europeiske land. For det andre: det er ikke bruk som er viktig, det er skader. I statistikken over overdosedødsfall per innbygger ligger vi nesten øverst i Europa. Det er dessverre dette som er resultatet av ruspolitikken som har vært ført de siste 50 årene. Vi i Norge er skikkelig, skikkelig dårlige på å forebygge og forhindre skader og dødsfall fra rus.
Vi har før en politikk der jaging, straff og stigma skal skremme ungdommene bort fra rusmidler. Men det har ikke virket. Det eneste vi har oppnådd er at folk med rusproblemer ikke tør å be om hjelp, at ungdom ikke tør å ringe etter politi og ambulanse hvis det skjer noe på fest, at folk med små problemer utvikler større problemer og dyttes ut i utenforskap eller inn i kriminelle miljøer.
I debattinnlegget antar Endal at avkriminalisering av bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fører til økt bruk. Det har han ikke støtte for i forskningen på rusfeltet. Det er ingenting som tyder på at avkriminalisering fører til økt bruk. Det som derimot er helt klart i forskningen er at straff skader.
Rusproblemer er helseproblemer, og helseproblemer løses med helsehjelp, ikke med straff.
Én ting er vi enige om: vi trenger flere og bedre verktøy for forebygging. Det største paradokset med å straffe rusbruk er at det hindrer politiet i å gjøre effektivt forebyggingsarbeid. Når politiet må holde seg innenfor rammene av strafferetten, er terskelen for å komme i kontakt med rusbrukere mye høyere enn den ellers ville vært. Ved avkriminalisering ville beviskravet vært lavere og flere ville blitt pålagt oppfølging av helsepersonell i kommunen.
Min oppfordring er at vi trenger forebygging som virker, ikke mer straff.