Først litt om Aker gård

Gården Aker var absolutt en av de eldste gårdene innerst i Oslofjorden (Viken). Kanskje startet bebyggelsen i gamle Oslo med gårdene O og Aker Vi vet ikke når de ble ryddet, og heller ikke hvor de eksakt kan ha ligget.

Det er grunn til å anta at det har gått et veifar fra det gamle Oslo og nordover over høyden ved nåværende Gamle Aker kirke og at gården Aker har ligget langs denne veien. Kirken ligger jo på toppen av høydedraget, derfor kan en gå ut fra at gården har ligget i nærheten. På et senere tidspunkt ble gården delt i to, nemlig Store og Lille Aker. Det samme skjedde med O-gården som ble til Store-O og Lille-O. Begge gårdene ble på et senere tidspunkti gitt som gave til Nonneseter kloster.

Likeså er det klart at gården (Aker) har avgitt grunn den gang Gamle Aker kirke ble bygget på 1100-tallet. Gårdene før vikingtiden var ganske store, snittstørrelsen var på rundt 700 dekar. Det er sannsynlig at gården i øst gikk til Frysjaelva (Akerselva) og ned mot Vaterland. Så fulgte den strandkanten til Skillebekk. Mot vest gikk grensen langs Prof. Dahls gate, der var det et gammelt veifar som fulgte omtrent nåværende Underhaugsveien og Dahlbergstien. Mot nord er grensen ukjent.

Gården ble delt i to, Store og Lille Aker. I vest vet vi at grensen fulgte Bislettbekken. Bisp Nikolas sier i sin visitasbok at det var tre pileskudd fra Store til Lille Aker.

På 1500-tallet beskriver bisp Nikolas veien fra Kampen til Aker som lang, kronglete og trasig å trafikkere.

Gården O ble også delt, slik oppstår navnene Store O (Storo) og Lille O (Lillo). Noen historikere mener at den kanskje har ligget i området rundt Hammersborg.

Aker kan også ha omfattet minst tre gårder rundt kirkestedet. Det kan være et noenlunde riktig utgangspunkt. Gården kom på 1100-tallet over på kirkens hender.

I følge Bull var det biskop Helge (1170-90) som ga gården til kirken og med patronrett over kirken. Kirken fikk samtidig også enerett til fiske i Frysja. Hva som nå skjer med gården Aker er usikket, heretter hører vi bare om Aker kirke Da var den hovedkirke i halvfylket Viken. Navnet Aker herred er bare nevnt en gang i Middelalderen og da som navn på kirkesoknet, og det så sent som i 1348. Da omtales Brekke i Maridalen i Aker herred. Derimot vet vi at navnet Oslo-herrad har vært brukt gjentatte ganger.

Gårdens videre utvikling

I 1199 kommer gården igjen i fokus. Det var borgerkrig i Norge og kong Sverre ligger i krig med Baglerne. Da de kom tilbake med et nytt kongsemne (Inge og Reidar) seiler inn Oslofjorden i 1199. Gården Aker kom også i søkelyset på grunn av en litt pikant historie. En ung og mektig svenske kalt Philippus hadde en fremtredende posisjon i kong Sverres hær. Han innledet  et forhold til kona til Erlend som var kanikk, først i Nidaros og senere i Oslo.Kona rømte til Oslo og tok bopel på Aker gård som trolig da var en prestegård. De antok at Philippus som nå var blitt jarl hadde tilhold der, og det stemte. Han klarte å rømme via en bakdør og hans tjener Erik brakte beskjed om fiendebesøket til kongsgården.Kong Sverres kamp videre er imidlertid en annen historie.

Baglerne rådet landet i det som ble kalt Akershagen. Det var halvøya mellom Bjørvika og Pipervika. Som navnet tilsier var det beiteområde for gården Aker . Dette bekreftes også i Haakon Haakonsøns saga. I sagaen er området betegnet som ubebygget. Det sies også at Akerhagen hadde mer et preg av en halvøy. Pipervika gikk mye lengre inn enn i dag, trolig helt inn til Kjeld Stubs gt og i Bjørvika gikk strandlinja opp til Bankplassen og fulgte videre Storgata og Brogata. Hele Vaterland var sjøområde. Nordover nådde sjøkanten opp til Aker dyrkede jorder ved Hammerborg eller der omkring.

På 1200-tallet nevnes igjen Aker i historien: Det er igjen krigstid og Birkebeinerne og bøndene er i kamp. Det er også trefninger på noen lenger vest for Akergården, og det kunne ha vært på de flate områdene som fra Bislet og sydover mot Homannsbyen.

Etter Svartedauen

På 1300-tallet går navnet Akershagen over i historien. Det nye navnet som oppstår er Akersneset som trolig henger sammen med bygging av kongsgården Akersneset som lå nederst i Akersgata eller Øvre Slottsgate. Etter hvert som borgen tar form blir navnet igjen endret til Akershus.

En gang før Svartedauen ble det utskilt tre gårder, nemlig Rud, Tjostovrud og Åros. Alle tre kan ha tilhørt Nonneseter kloster. Svartedauen la imidlertid disse gårdene øde. De besto som selvstendige gårder i 1396 og trolig i 1442. I 1487 betegnes Akershus ladegård for første gang og den har trolig omfattet disse tre gårdene.Disse gårdene har etter en opptegnelse fra 1487 vært rimelig velstående. Det var fire gjødselskjellere, tre verksteder, og to høysleder. Om dyreholdet står det i beretningen at det var fem seletøy, seks trau, to melkebøtter og en kjerre. Gårdene hadde fem sigder og de dyrket om lag 3000 kg bygg. Besetningen var notert til 28 kyr, en okse, 21 kviger, elleve geiter, sju sauer, sju svin, seks hester, et føll og tre høns. Det står oppført at det jobbet seks kvinner der og at svennene på festningen hjalp til etter behov og i onnene.

Etter Svartedauen betegnes området rundt indre Oslofjord som Oslo herrad. Etter reformasjonen skjer det et skifte i eierstrukturen på gårdene. I vårt område eies de fleste gårdene av personer som bor i byen. Det er tydeligvis ikke noen sterk struktur som ivrer for ny soknedeling. Tanken om et eget herredsnavn får ikke noe næring før byutvidelsene blir iverksatt. Helt fram til 1639 måtte folk i vårt område til Oslo for å få utført kirkelige handlinger. Da var Domkirken ferdig og Gamle Aker ble hovedkirke for landområdet utenfor byen. Dessuten var ikke Akershagen noen viktig del av Oslo herrad.

Akersdalen, hvor lå den?

I Bulls Aker historie finner en ikke navnet Akersdalen brukt. Det forhindrer ikke at navnet kan ha forekommet. Kjente skribenter som blant annet Christoffersen og Senje har brukt det, men de dokumenterer ikke hvor de henter navnet fra.Tvert i mot underbygger Bulls Akers Historie påstanden om at navnet Akerdalen aldri har eksistert som stedsnavn. Hvordan skal en da forklare hvordan navnet har blitt brukt? En nærliggende konklusjon er at navnet har blitt koblet til gården eller kirken i ulike sammenhenger. Mye tyder rett og slett på at navnet har dukket opp i ulike festtalesammenhenger eller poetisk bruk. Det har ikke vært brukt som en betegnelse på dalføret fra Gamle Aker kirke eller den gamle Akergården og ned til Akersneset. En sammenblanding av navn og begreper kan ha funnet sted fordi en i samme område har veinavnene Akersbakken og Akersgata. Slik blir det også feil å påstå at aksen fra kirken mot Akersneset skulle ha vært Akerdalen.

Oslo Byleksikon har en annen forklaring på navnet og bruken. De mener at navnet avgrenses av landskapet mellom den innerste delen av Oslofjorden og de nærliggende åsene,men denne påstanden er ikke underbygget. Akersdalen er i alle fall ikke nevnt som et navn på øvre del av Oslo nordøst, Groruddalen.

Akersdalen, eldre betegnelse på landskapet mellom innerste del av Oslofjorden og de nærmeste åsrammene. Naturinntrykk fra dalen er skildret i ord eller toner av bl.a. dikteren Christian Braunman Tullin (1728–65) og komponisten Halfdan Kjerulf (1815–68). Kjerulf er blitt kalt «Akersdalens sanger». (Info hentet fra Oslo Byleksikon – utgave fire/2000)

Noen av våre nasjonalromantike kunstnere (Tullin og Kjerulf) har også brukt Akersdalsnavnet, men kun i poetisk og nasjonalromantisk form. I Aker Sogneselskaps sang er også betegnelsen brukt, men det er kun brukt i ren dikterisk omskrivning. Det finnes altså konkrete navn med Aker og et annet substantiv som ending som er kjente og konkrete steder, slik kan også begrepet Akerdalen feilaktig ha oppstått.

Oslo og Aker herrad

Helt fram til 1437 ble hele området som i dag omfatter Oslo by benevnt Oslo herrad. Aker herrad opptrer altså for første i 1437. Aker sokn derimot er like gammelt som kirken (ca. 1100). Det skulle gå lang tid, ca. 350 år, før navnet festet seg om herredsbegrepet Aker. Det er også viktig å huske på at en ikke blander sammen begrepene Oslo herrad og Oslo syssel. Det sistenevnte er en betegnelse for fylket som gikk fra Lier i vest til Hobøl i øst.

Det som gjorde at Akerbegrepet fikk fotfeste , var at byen vokste i størrelse. Det ble slik byen ble Oslo herrad og området rundt Aker. Vi må huske på at i lang tid etter Svartedauen var Akerområdene tynt befolket og hadde derfor en diffus forvaltningsstruktur. Derfor gikk det så lang tid før Akerbegrepet ble brukt om området utenfor byen. Først etter reformasjonen, da embedsverket ble sterkere, begynte utviklingen av Aker som selvstendig stedsbetegnelse og begrepet Aker herred festnet seg. Senere ble dette igjen utviklet av kirken med de ulike kirkesoknene i herredet.

I tidens løp har navnebruken skiftet. Frysja er blitt til Akerselva, og Alna ble til Loelva som igjen endret navn til Alna. Skulle noe hete Akerdalen, måtte det være dalføret langs Akerselva.

Aker herred ble etter krigen innlemmet i Oslo. Etter den tid ble Akerbetegnelen kun brukt om kirkesoknene rundt byen. Så opplever vi av bydelsreformen innfører nye Akerbegreper som Nordre Aker, som ikke har noen historisk tilknytning.

Jan Lillejord
Leder Aker Sogneselskap

Kildemateriell:
Edv. Bull Akers Historie, Oslo Byleksikon og Oslo Bys Historie
Mottatte notater og samtaler med Ole Andreas Lillo-Olsen
Kildeopplysninger og samtaler med Kjeld Magnussen

– – –

Akers sogneselskap