Anders vokste opp i en aktiv familie preget av glede over naturopplevelser, interesse for kultur og litteratur. Familien ferdes ofte i skogen og ved sjøen. Familiehytta Kikut var yndlingsstedet for Anders. I barndommen tilbrakte han sommerferiene her sammen med sine foreldre, søsken og besteforeldre. Etter hvert som han selv fikk familie ble dette ferieparadiset også for dem. Han nøt å kjøre rundt med snekka eller lage mat og gjøre i stand til de andre. Det ble mange fine sommerkvelder på terrassen med utsikt over sjøen og solnedgangen.

Allerede i gymnastiden var Anders mer enn gjennomsnittlig interessert i filosofi, kunst og kirkeliv.
Etter hvert ble Anders far til Sverre, Mattis og Ragnhild. Anders ville studere. I tillegg til oppgavene som trebarnsfar og ekstrajobber gjennomførte han en variert utdanning med fagene fredsforskning og sosialøkonomi, sosionomutdanning ved Norges kommunal- og sosialskole og tok etter hvert hovedfag i sosialpedagogikk.

Arbeidshverdagen til Anders har vært variert. Oppgavene bærer preg av en person med hjerterom og omtanke for de svake i samfunnet. På oppdrag fra Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede arbeidet han i tre år med å utvikle tjenester for utviklingshemmede i Bangladesh og Nepal. Arbeidet var en engasjerende jobb for Anders, men det ble imidlertid en utfordrende tid for familien. Etter hjemkomsten ble ekteskapet oppløst.

Neste arbeidsplass var som konsulent for fylkesteamet i Helsevernet for Psykisk utviklingshemmede i Oslo. Her arbeidet han inntil han fikk jobb som høgskolelektor ved Norges kommunal- og sosialhøgskole, dagens Oslo Met. Dette ble en jobb han hadde i 25 år og helt til han gikk av med pensjon.

På slutten av sitt yrkesaktive liv fikk Anders dårlig helse. En gammel nakkeskade medførte operasjon av ryggen. Han var mye trøtt, og trøttheten skyldtes dårlig hjerte som igjen førte til akutt hjerteinfarkt.

Våren 2021 fikk Anders diagnosen kreft. Etter mange behandlinger fikk han beskjed om at sykdommen ikke kunne helbredes. Han tok meldingen med fatning. Nå gjaldt det å gjøre resten av livet så meningsfullt som mulig. En gammel drøm om å dra til Roma sammen med Kari ble raskt realisert. Og som det sosiale mennesket han var ble samværet med andre mennesker nå ekstra viktig.

Selv om dagene til tider kunne være vonde og slitsomme brakte livet med seg mye godt. Anders satte stor pris på familie, venner og de mange fritidssyslene.

Anders og Kari giftet seg i 1995. Sammen bosatte de seg på Rødtvet, Karis hjemsted. Nærmiljøets ve og vel har vært en felles interesse. De har begge hatt lederverv i Apalløkka Vel. Da Oslo øst sto i fare for å miste Aker sykehus kastet de seg inn i kampen for å redde sykehuset og samlet inn hundrevis av underskrifter. Så var det Nordtvet bibliotek som måtte reddes. To ganger! De var med på å organisere folkeopprøret. Heldigvis lyktes de begge gangene.

Hans siste store engasjement var å være med å redde Rødtvet senior- og aktivitetssenter som sto i fare for nedleggelse Så lenge han var frisk pensjonist deltok han som frivillig med å kjøre bussen som hentet brukerne, hadde veiledning om bruk av mobiltelefon, startet søppelplukkergruppe og deltok på politiske møter for å skaffe penger til senteret.

Da han ble syk, ble han selv en flittig bruker av senteret. Så lenge han greide det gikk han en tur til Rødtvet seniorsenter. Der var det alltid noen som ønsket en prat, eller hjelp med noe.

Anders var medlem i Lions i 22 år. Først i Linderud Lions og fra 2016 i Grorud Lions. I Grorud Lions var han president i to perioder og ledet klubben i 50-årsfeiringen i 2020. Anders sørget i den forbindelse for at Lions bidro til innkjøp av ny buss til Rødtvet seniorsenter. Arbeidet med å gjøre noe godt for andre gjennom Lions lå Anders sitt hjerte nært. I tillegg til å delta aktivt i det løpende arbeidet med Mitt Valg, tulipansalg og sand- og vedkjøring, bidro han sterkt i klubbens eget miljø, blant annet med diktlesning på møtene.

Den siste tiden av sitt liv bodde Anders på Solvang helsehus, Lindrende avdeling. Der fikk han god pleie og omsorg. Hver dag hadde han besøk av familie og venner, men han ble stadig dårligere. Om kvelden den 27. oktober døde han, med familien sin rundt seg.

Anders ble bisatt fra Rødtvet kirke 14. november.

Minneord fra familie, gode ord fra presten Tone Marie Falch, medliturg Anett Jørgensen, solosang av Ingvild Farestveit Hov, blomsterpynting av Nils Norman – Kreativ Flora og orgeltoner av organist Marta Tsvettsikh utgjorde til sammen en fin ramme rundt en verdig avskjed med Anders.

Lions Club Oslo/Grorud
ved Ingrid Haddal og
Stein-Roald Rognmo

---

Anders Bjørnsen
Siden Kari Bjørklund var leder for Nordtvet biblioteks venneforening i 15 år, var vi så heldige at vi fikk Anders på kjøpet. Det var et lykketreff. Takket være Anders ble møtene våre innledet med diktopplesning.

Han var en god og viktig støttespiller og har også vært medlem av styret. Han klatret opp og danderte girlandere og lys i inngangen til biblioteket før jul, og han var julenisse og delte ut gaver på julebordene våre. «Det var den drømmen vi bar på at noe vidunderlig skulle skje», sier Olav H. Hauge. Anders måtte bli frisk igjen. Det skjedde ikke.

Vi savner Anders og tenker på ham med takknemlighet for alt han har vært og gjort for oss.

Nordtvet biblioteks venner