Lars Eivind Bjørnstad (f.v.), Alexander Eriksson Furunes, Tomayuki Gondo, Yuta Nihei, Noriyki Tajima og Yoshiro Morita.
Lars Eivind Bjørnstad (f.v.), Alexander Eriksson Furunes, Tomayuki Gondo, Yuta Nihei, Noriyki Tajima og Yoshiro Morita.Bilde 1 av 5
TAR NOTATER: Det var interessant for delegasjonen å lære om Sletteløkkas oppbygging.
TAR NOTATER: Det var interessant for delegasjonen å lære om Sletteløkkas oppbygging. Bilde 2 av 5
STUDENTEN: Yuta Nihei (24) føler seg heldig som har fått bli med på den internasjonale og lærerike reisen.
STUDENTEN: Yuta Nihei (24) føler seg heldig som har fått bli med på den internasjonale og lærerike reisen.Bilde 3 av 5
JAPAN-HUS: Her har det blitt bestemt at det skal bygges et lite Japan-hus, noe delegasjonen synes var spennende å høre om.
JAPAN-HUS: Her har det blitt bestemt at det skal bygges et lite Japan-hus, noe delegasjonen synes var spennende å høre om.Bilde 4 av 5
Prosjektleder Nærmiljøprogram Sletteløkka, Lars Eivind Bjørnstad (t.v.) og arkitekt ved NTNU, Alexander Eriksson Furunes.
Prosjektleder Nærmiljøprogram Sletteløkka, Lars Eivind Bjørnstad (t.v.) og arkitekt ved NTNU, Alexander Eriksson Furunes.Bilde 5 av 5

De japanske arkitektene ble fascinert av Sletteløkka grendehus

En delegasjon av japanske arkitekturprofessorer besøkte tirsdag Sletteløkka grendehus som en del av en internasjonal studie om hvordan samfunnsbygg organiseres og forvaltes.

Det som gjorde størst inntrykk på delegasjonen var hvordan grendehuset hadde tatt i bruk gjenbruksmaterialer og håndlagde møbler i utviklingen og transformasjonen av bygget.

Delegasjonen har besøkt flere steder over hele verden, men grendehusets lokale samarbeid mellom arkitekter, stat og innbyggere har gitt dem noe helt spesielt å reflektere over.

Noriyuki Tajima, en av professorene, uttrykte stor fascinasjon over hvordan norske samfunn tilnærmer seg sine byggeprosjekter, og hvordan lokalsamfunnet aktivt bidrar til å forme omgivelsene.

– Det er interessant å se hvordan for eksempel Norge håndterer samfunnsutvikling. De har en annen bakgrunn og befolkningssammensetning, men likevel er det spennende hvordan de organiserer seg. I Japan er det som oftest regjeringen som står for organisering og bygging, så det er fascinerende å se hvordan man her involverer lokalsamfunnet, og hvordan mange av byggene er håndlaget av dem som faktisk bruker stedet, forteller Tajima.

TAR NOTATER: Det var interessant for delegasjonen å lære om Sletteløkkas oppbygging.

Dette skiller seg ut fra den japanske tilnærmingen, hvor det er et mer hierarkisk system, ifølge Tajima. Han legger vekt på viktigheten av samarbeidet mellom lokalbefolkningen og de profesjonelle aktørene.

– I Japan er det et strengere hierarki. Så det er fantastisk å se hvordan man her deler sine erfaringer med de lokale innbyggerne, og at det hele egentlig blir en ideell form for samarbeid.

Et naturlig samlingspunkt

Lars Eivind Bjørnstad, prosjektleder for Nærmiljøprogrammet ved Sletteløkka, utdyper hvordan Sletteløkka grendehus har utviklet seg til å bli et viktig sosialt samlingspunkt for området.

– Vi opplever at dette huset har blitt et omdreiningspunkt for veldig mange beboere. Det var få som kjente hverandre, men nå får vi tilbakemeldinger om at folk har blitt kjent, og at de med invandrerbakgrunn har fått lettere for å lære seg norsk. Det har blitt hyggeligere å bo på Sletteløkka. Folk hilser mer på hverandre, har mer kontakt, og får generelt bedre helse av dette initiativet, sier en stolt Bjørnstad.

Prosjektleder Nærmiljøprogram Sletteløkka, Lars Eivind Bjørnstad (t.v.) og arkitekt ved NTNU, Alexander Eriksson Furunes.

Dette fellesskapet er ikke bare viktig for samholdet, men også for hvordan beboerne tar ansvar for sine egne omgivelser. Alexander Eriksson Furunes, arkitekt ved NTNU, forklarer at et av hovedmålene for prosjektet var å engasjere innbyggerne og få dem til å føle eierskap til det de skaper sammen.

– Det som jeg og Lars snakker mye om er hvilke prosesser som gjør at folk er med og tar del i prosjektet, jobber ut ifra eget initiativ, og hva som skal til for at man kan jobbe kreativt sammen. Når jeg forteller om det prosjektet her i utlandet, er det for å vise det utrolige samarbeidet som har vært mellom beboerne, bydelen, og alt det vi har lært i prosessen, sier Furunes engasjert.

STUDENTEN: Yuta Nihei (24) føler seg heldig som har fått bli med på den internasjonale og lærerike reisen.

Underviser om grendehuset i Japan

Furunes understreker viktigheten av at arkitekter og innbyggere samarbeider i utviklingen av lokalsamfunnets arkitektoniske løsninger, noe som gir rom for en felles opplevelse.

– Jeg tror at det vi har gjort mye av, og som jeg prøver å snakke om i Japan, er at vi skaper en felles opplevelse, en felles erfaring av å lage noe sammen. Denne erfaringen er utrolig viktig når man skal begynne å ta eierskap til et initiativ. Har man vært med på å skape noe sammen én gang, har man evnen til å gjøre det igjen, og dette kan spre seg til andre initiativ eller aktiviteter, forteller Furunes.

JAPAN-HUS: Her har det blitt bestemt at det skal bygges et lite Japan-hus, noe delegasjonen synes var spennende å høre om.

Tajima og resten av delegasjonen er spesielt imponert over hvordan mye av bygget er håndlaget av lokalbefolkningen.

– Japanerne ser hvordan vi har et veldig genuint samarbeid her, og hvor mye av huset som er håndlaget og bygd opp av nærmiljøet. Den håndlagde biten er noe de vektlegger som veldig interessant, avslutter Furunes.

Kommentarer